Lange kniver i Aftenposten, del 2

Deerstalker har i løpet av helgen kommunisert frem og tilbake med Aftenpostens journalist Alf Ole Ask, angående Asks bruk av uttrykket ”lange knivers natt” for å beskrive en langt og kjedelig møte i EU. Kommunikasjonen har vært en smule forvirret, fordi det etter hvert viste seg at de i noen grad har skrevet om ulike ting. Dronten skal ikke viderebringe hele kommunikasjonen, men tillater seg noen drypp. Deerstalkers siste spørsmål lyder:

”Under hvilke omstendigheter ville tittelen vært grei? Ingen ble drept, ingen ble funnet til sengs med personer av samme kjønn, ingen underavdeling av EU ble utradert. I det hele tatt har jeg vanskelig for å se noen likheter mellom et møte mellom EU-landenes statsledere og NSDAPs brutale utrenskning av sin egen (minst like brutale) millitære fløy.”

Til dette svarer Ask: ”Dette er et litterært ordtrykk for en langvarig strid. Etter å ha sovet til sammen fem timer på to netter så kan jeg love deg at det var langvarig og til tider meget kjedelig.”

Deerstalker ble en smule overrasket. Han må ærlig innrømme ikke å ha støtt på denne forståelsen av uttrykket før, men et raskt søk på Google avdekket at det ganske riktig ikke er uvanlig blant norske journalister å bruke uttrykket i denne meningen, altså for å betegne en langvarig strid, gjerne i form av et langt og muligens kjedelig møte.

Det er en fascinerende utvikling. Man kan si hva man vil om de lange knivers natt, men kjedelig var den neppe. For de involverte var den vel heller vel begivenhetsrik.

Det later til at de aktuelle journalistene har fått det for seg at uttrykket betegner lange netter. Poenget er heller at det er knivene som er lange, altså at de når langt og gjør en grundig jobb.

I henhold til tysk Wikipedia er det primært et engelsk uttrykk. På engelsk klarer ikke Dronten å finne noen eksempler på en bruk a la den norske, men det er en rekke eksempler på at uttrykket er brukt for å beskrive en eller annen form for brutal og grundig utrenskning. Særlig brukes uttrykket om 13. juli 1962, da den britiske statsministeren Harold Macmillan sparket syv medlemmer av sin regjerning. Wikipedia understreker dog i sin omtale at dette ble forstått som en direkte henvisning til juni 1934.

Uttrykket kan forøvrig føres tilbake til Geoffrey of Monmouth (ca. 1100 til ca. 1155) som brukte det for å beskrive (det muligens apokryfe) drapet på en rekke britiske høvdinger i ca. 460.