fredag 29. februar 2008

Kråkerøytalen, 60 år etterpå

«Det tsjekkoslovakiske folket står for oss som et frihetselskende folk, som tappert har kjempet mot overfallsmenn og undertrykkere av alle slag. Vi har følt oss i et merkelig slektskapsforhold til dette folket, sympatisert med det og høyaktet det. Derfor gjør det oss så inderlig ondt å være vitne til det som nå skjer. Kommunistene er vel de eneste som gleder seg. De sier at det er folkeviljen og folket som nå har seiret. Vi andre har vanskelig for å forstå at det da skulle være nødvendig å sette helt utenfor det parlamentet som det tsjekkiske folket selv har valgt. Og vi har vanskelig for å forstå at kommunistene ikke skulle kunne avvente resultatet av de valgene som skulle ha funnet sted om et par måneder. Under disse omstendigheter må man ha oss tilgitt at vi ikke finner mer enn én naturlig forklaring, nemlig den at kommunistene ikke våget å legge avgjørelsen hos folket i frie valg.

Hendingene i Tsjekkoslovakia har hos de fleste nordmenn ikke bare vakt sorg og harme – men også angst og uhyggestemning. Problemet for Norge er, så vidt jeg kan se, i første rekke et innenrikspolitisk problem. Det som kan true det norske folkets frihet og demokrati – det er den fare som det norske kommunistpartiet til enhver tid representerer. Den viktigste oppgaven i kampen for Norges selvstendighet, for demokratiet og rettssikkerheten er å redusere kommunistpartiet og kommunistenes innflytelse mest mulig.

Vi må ikke skape noen hetsstemning mot dem. Vi skal ikke bekjempe dem med de samme metodene som deres tsjekkiske partifeller bekjemper sine politiske motstandere. De norske kommunister vil fortsatt kunne nyte godt av alle demokratiske rettigheter. De vil kunne tale og skrive fritt. Ingen aksjonskomiteer fra andre partier vil foreta utrenskninger i deres redaksjoner, eller blant deres tillitsmenn. Deres representanter i Stortinget og kommunestyrer vil kunne fortsette sitt arbeid der, inntil velgerne i frie valg erstatter dem med andre. Og de vil kunne fortsette sitt arbeid for å vinne posisjoner i fagorganisasjonen og nytte sin innflytelse der til å lage aksjoner som skaper forstyrrelser i hele vår samfunnsøkonomi.

Vi skal kjempe mot kommunistene med demokratiske midler og åndelige våpen.

Vi skal prøve å overbevise de mange som under krigen i god tro gikk med dem, fordi de trodde kommunistpartiet var nasjonalt og demokratisk. I dag har ingen lenger rett til å være i god tro. De som står i spissen for kommunistpartiet i Norge, er Komintern- og Kominform-kommunister. Som sine kampfeller i andre land er de i sine hjerter tilhengere av terror og diktatur. Ingen vakre deklamasjoner må lenger hindre folk i å se denne brutale sannheten åpent i øynene – selv om det for mange blir en uhyggelig oppdagelse. De eneste som kan gi bevis for at denne strenge dom er uriktig, er de norske kommunistene selv. De kan gjøre det ved klart å ta avstand fra den framgangsmåten deres tsjekkiske partifeller har nyttet, og ved åpent å bryte med de internasjonale kommunistorganisasjoner. Men det gjør Peder Furubotns parti aldri. De medlemmer av kommunistpartiet som ønsker å sette Norge foran andre land, og friheten og demokratiet foran andre idealer, må derfor bryte med kommunistpartiet. Fordi jeg tror at problemet for tiden er et innenrikspolitisk problem, synes jeg en har rett til å si at det foreløpig ikke er noen fare for Norge. Det sier jeg i tillit til at det frie norske folket selv sørger for å redusere kommunistpartiet til den beskjedne sekt det var før krigen. Og med det er faren for tsjekkoslovakiske tilstander i Norge redusert tilsvarende. Vi skal se alvoret i situasjonen åpent i øynene, men heller ikke her er det grunn til å male bildet for svart.

I en tid som denne hviler det et stort ansvar på alle politiske partier og deres tillitsmenn, på alle organisasjoner og på pressen. Hvis en noen gang skulle ha rett til å stille krav om saklighet og anstendighet i den offentlige debatt, så burde det være i en tid som den vi nå gjennomlever.»

I sin helhet bøffet fra Wikipedia.

tirsdag 19. februar 2008

Og var en i Bergen

Og var en det i dag. Da kunne en hørt Per Faxneld snakke om det samme som han skal snakke om på Kjettersk kjeller på torsdag. I tillegg kunne man fått med seg kanadiske Geoff Berner synge linjer som denne, fra sangen Whiskey Rabbi:

You've all been worshipping a false messiah.
I pray to God that I got here in time to guide you.
I came to bring you hope, I came to bring you joy,
So I've got to stay alive and drunk and unemployed.

Og apropos gode sanglinjer, satt jeg på bussen og hørte på Roy Harper i dag. Og ble minnet om hans klassiske linjer fra opuset One of Those Days in England:

The government must love me,
'cause they keep me out of work.
They must be saving me
for something special.
Maybe its the job of
rolling splifs for captain Kirk,
or giving miss Lovelace
her pubic hairdo.

tirsdag 5. februar 2008

Danskebåten forsinket?

Og så skal de visstnok snart åpne den nye fergeterminalen til DFDS ... nei, vent, den nye operaen mener jeg. Og så ønsket de seg et kjekt nytt musikkstykke som kan vise frem alt det teknisk briljante ved den nye ferge... eh, operaen. Og så fikk de den store kunstneren Gisle Kverndokk til å skrive en. Og Ville Winge til å regissere. Og så virker ikke alle de fancy dippeduttene som de skal gitt. Og så må de utsette.

Og så er de overrasket?

(Bildet er lånt fra Wikipedia. Og fint er det. Man ser godt hvor båten skal legge til.)

fredag 1. februar 2008

Dodofruen skriver

Om brev fra Erik Werenskiold. Interessant sak, sjarmant frue.
 
Site Meter