torsdag 14. august 2008

Dododeklarasjonen

Etter at min nære venn Deerstalker inviterte meg til å bli medtalsmann for Norsk Selskap til Drontens Fremme – en ære av tilnærmet ubeskrivelig og helt utvilsomt aldeles overveldende art – har jeg fundert meget på dodologiens vesen og væren.

Heldigivis er ikke den øreklaffede og jeg alene om å kjempe drontens sak og holde dodologiens fane hevet i disse utvilsomt meget tvilsomme tider. Vår venn Dodologen er den som kanskje har trengt dypest inn i dens ideologiske irrganger og fundert dypest over de høyder den kan bringe oss til. Hvilket er overraskende høyt, drontens noe manglende flyveenvne tatt i betraktning.

Uansett. Dodologen, som sjelden trer frem i lyset og trives best under sitt overfylte skrivebord, har lagt et viktig spor ut i kyberrommet, på den obskure nettsiden dodofuglen.com: Dododeklarasjonen, et skrift hvis visjoner og intensjoner vi her i selskapet slutter helt og fuglt opp om.

Ikke minst fordi Dodologen har tatt innover seg virkelighetens mange uhyggelige fallgruver og har bestemt seg for å i fremtiden kun kommunisere via oss her i selskapet. Under følger deklarasjonen, nå som en programerklæring for Norsk Selskap til Drontens Fremme:

Dododeklarasjonen

Dodofuglen er død.

Den var en stor, trivelig og aldeles flyveudyktig due, som hadde tilpasset seg forholdene på øyer der den ikke hadde en eneste fiende.

Så kom menneskene. De hadde med seg hunder og griser.

Da var det plutselig en veldig dårlig idé å legge ett egg, en sjelden gang og rett på bakken – og siden stort sett tusle rundt og gjøre andre ting mens det klekket ut seg selv.

Plutselig var dodoen utdødd gitt.

Norsk Selskap til Drontens Fremme er et prosjekt i dodoens ånd. Mens virkeligheten herjer rundt oss, nipper vi til vår te og skriver ned uvesentligheter med vår virtuelle fyllepenn. Disse kan handle om meget rart, men temaer som musikk, litteratur, religion og politikk blir tidvis berørt.

Så er dere advart.

Vi er menn og vi er middelaldrende. Vi er ubehøvlede, irriterte og elitistiske. Vi er enige i at ingen er kommet opp med et bedre politisk system enn demokratiet, men vi liker det ikke for det.

Vi er selverklært reaksjonære, men fullt på det rene med at det beste med fortiden er at den er over. Det er ikke det at de gjorde ting så bra den gang, men ettersom fortiden er fortid, kan vi tillate oss å fokusere på det de gjorde bra.

Og de hadde i det minste ikke gangsterrap. Eller synsk draps-TV.

Vi mener folk er folk og stort sett irriterende, men så lenge du har verdighet nok til ikke å redusere deg selv til en gruppetilhørighet eller en offerstatus, er sjansen god for at vi kan omgås i dannede former.

Ettersom dette er internett, er sjansen dog stor for at vi slipper. Og det er ganske sikkert til det beste.

Dodologen, Oslo, januar 2008

6 kommentarer:

Bjørn Are sa...

Vi - gruppen av reaksjonære ofre - tiltreder dette.

Lord Bassington-Bassington sa...

Hvordan ser Dodologen på oss som er mer ørete enn nebbete?

Mad Mullah Hastur sa...

Det store spørsmålet er vel heller korleis vi ikkje fullt så reaksjonære skal forholde oss til eit elles verdig tiltak? Er vi som skinnreaksjonære å rekne? ;-)

Arnfinn Pettersen sa...

På vegne av Dodologen:

Det er mitt poeng i denne sammenheng at vi er selverklært reaksjonære. Hvorvidt vi faktisk er det er et spørsmål om definisjoner, heller enn emosjoner. Fra mitt ståsted er min reaksjonære legning først og fremst å anse som en reaksjon på troen på et fremskritt. En påstand det skulle være tilstrekkelig å nevne to navn, Vera Lynn og Britney Spears, for en gang for alle å avlive.

Lord Bassington-Bassington sa...

Vi venter fremdeles på en avklaring i spørsmålet ører vs. nebb.

Arnfinn Pettersen sa...

Ører er selvsagt en udmerket ting, selv om øreklaffer er enda finere. Har De vurdert å få noen snorer nederst i ørene, slik at de kan bindes fast med en sløyfe på toppen av hodet?

 
Site Meter