"Jeg må anstrenge meg for å ikke la paranoiaen ta overhånd, og spekulere i om dommen er et utslag av den litt spesielle holdningen til jøder og Israel som har vokst fram her på berget," skriver Mos(s)adoren (aka onkel D) i en kommentar til forrige innlegg. Dronten forsøker å ikke hengi seg til fullt så konspiratoriske tanker, men en kjapp kikk på det jusstekniske flisespikkeriet som utgjør Lagmannsrettens dom i saken mot Tore T, tilsier at onkel muligens er inne på noe.
Anne Sender, forstander i Det Mossaiske Trossamfunn, har i dag et leserinnlegg i Aftenposten, hvor hun redegjør for deres syn på "dommen". Det er vel verdt å lese, for så å sette seg ned og be til hvilken guddom dere måtte foretrekke om at Høyesterett har lært noe av idiotiet som er Sjølie-dommen. Dømme, dømme, DØMME!
In Search of Zabihollah Mansouri.
for 18 timer siden
5 kommentarer:
Jeg har en annen mistanke også, nemlig at jødene er et offer for sin egen suksess. Nordmenn har en tendens til å forstå "minoriteter" som halvveis analfabete og uintegrerbare. Jødene har bevisst gått inn for å passe inn i Norge, og nesten aldri stilt krav om særbehandling, med det resultat at de knapt merkes. Dette gjør at det er vanskelig å tenke på dem som en utsatt minoritet - for de har da utdannelse og jobber?
Som Rune Gerhardsen sa i nettmøte her om dagen: "Jøder i Norge har da ingen spesielle utfordringer?"
At frifinninga av TulleTore er heilt på jordet, det meiner óg denne Mullahen. Vi krysser fingrene for at høgsterett veit betre.
Det er trist at vi i det heile tatt treng ein rasismeparagraf for å bekjempe noko så primitivt som rasisme. Personleg ser eg fram til dagen då ein generell injurielovgjeving er nok.
Når det gjeld knytning mellom motstand mot og/eller kritikk av staten Israel og anti-semittisme. Så er eg nok heller av den oppfattinga at desse to må skillast.
Mykje av min skepsis til Israelsk politikk er mellom anna grunna i ein generell anti-rasisme. Og eg er ikkje åleine om det.
Israelkritikk er i utgangspunktet helt legitimt. Å skille antisemittisme fra Israelkritikk burde i utgangspunktet være like enkelt som å drive kritikk av Mugabe-regimet uten å begynne å henfalle til Klan-sjargong. Likevel er det så mange som ikke klarer denne enkle kunsten. Jeg regner ikke Hastur som en av disse, men mener at dette er et problem i Norge.
Israelkritikk og antisemittisme må helt klart skilles fra hverandre, sånn i teorien. I praksis glir de to ofte over i herandre. Det skjer gjerne når det stilles helt særegne krav til staten Israel, som ikke stilles til statene rundt. (Som å overholde menneskerettighetene.)
Hvorfor det er slik er av og til vanskelig å avgjøre, men svært ofte ser det ut som det skyldes at Israels befolkning er av en annen art enn befolkningen i landene rundt og at andre krav gjelder for dem. På sett og vis er dette en form for omvendt rasisme, der Israelerne anses som moralske agenter i motsetning til nabolandenes befolkning. Som Sara har påpekt er dette rasistisk overfor befolkningen i landene rundt.
Et eksempel har slått meg i de siste dagene: I reportasjer om stridighetene i Tripoli har flere påpekt at det i den aktuelle flyktningeleiren bor mennesker helt uten identitetspapirer, og som derfor ikke kan forlate leiren. Og så sier man ikke mer. Hvorfor i alle herrens dager blir ikke Libanon kritisert i filler for en slik politikk? På samme måte slår det meg som ganske sjokkerende at Libanesiske myndigheter ikke har politimyndighet i leirene. Det er overlatt til militsene.
Lignende situasjoner i Israel ville fått Hilde HW og hennes likesinnede til å revne av indignasjon.
Selvfølgelig skal Israel kritiseres, men lar man være å kritisere sammenlignbare forhold i nabolandene, mister man svært raskt moralsk autoritet.
Eg trur framleis at eit kurs i Israel-kritikk hadde vore til fordel for mange. Men det har óg vore eit problem med at mange av Israels tilhengjarar har nytta anti-semitisme som ein merkelapp på legitim kritikk for å sleppe å ta stilling til det.
Det forsurer simpelthen diskusjonen.
Personleg meiner eg at nokon må ta leiketøya frå borna, og jage dei ut av sandkassa. Alle saman. Det er leggjetid, og dei vaksne orker ikkje å høyre på all gaulinga der nede ;-)
Legg inn en kommentar