... julaften er egentlig i dag, 12. november og ikke 24. desember, sier kjendisastronom Knut Jørgen Røed Ødegaard.
Og han sier det til Dagbladet. Men hvorfor sier han det, sånn utover behovet for å høre sin egen røst? J0:
Astronomen sier det hersker en vitenskaplig konsensus om at Jesus ikke ble født i år 1, men «fire til åtte år før vår tidsregning».
Og 12. november, sju år før Jesus offisielt ble født, var planetene Saturn og Jupiter svært nære hverandre på himmelhvelvingen, noe som skapte ett tilsynelatende svært lyssterkt objekt.
Dette var sannsynligvis det som er blitt tolka som Betlehemsstjerna, noe som setter julaften til å være i dag.
Næ, se der ... Det er et eller annet lysfenomen på himmelen!
Det er visst en dalende stjerne.
Kan det være ... deg, Knut Jørgen?
In Search of Zabihollah Mansouri.
for 12 timer siden
5 kommentarer:
Selv om KJ støtter seg på den mest vanlige tolkningen av hvilket himmelfenomen som vismennene i følge historien fulgte, er det ingen vei fra dette til fødselsdatoen.
Det er en vanlig kortslutning som skyldes at man har sett for mye på julekrybber.
I følge historien var det altså et himmelfenomen som førte vismennene til "stallen" (eller egentlig gjesterommet) - men ikke til selve fødselen. Den kvelden synes å ha vært forbeholdt gjeterne.
Fødelsen kan kort sagt ha skjedd en svært god stund før, f.eks. (for å ta et tilfeldig eksempel) 11 og en halv måned før.
Mvh
Vismann Xytq**f88Pz
Bæh, du var logget inn. Det teller ikke som navneforslagsadopsjon. Og lille Xytq**f88Pz finnes ikke vis.
Bare fulgte deg, jeg. Du sa det var kjekt om vi fant et navn å skrive under - gjerne vårt eget, "men det kan også være Xytq**f88Pz".
Så da tok jeg da bare på ordet, altså, også Xytq**f88Pz. Men det var kanskje ikke vist?
Ah, så du skulle vise deg altså ...
Javist.
Legg inn en kommentar