Aftenposten har møtt Laurent Nkunda. (Og gjør så godt de kan, uten direkte å unnslå det, for å la være å nevne at de har gjort det som del av en større gruppe journalister. Det høres liksom ikke så imponerende ut.)
Jeg har skrevet før, og gjentar gjerne, at Nkunda får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Følgende replikkveksling fra Aftenpostenes, eh, samtale, burde være mer enn nok til å forklare hvorfor:
- General Nkunda, en hel verden spør nå om det virkelig er mulig å rettferdiggjøre enda en krig i Øst-Kongo, der mennesker allerede lider så mye?
- Jeg vet at de lider. Men la meg fortelle deg en ting: Det er ikke lidelse det dreier seg om her! Det dreier seg om å bli fri! Vi slåss for vår frihet! Er du ikke fri, må du og lide en stund, for deretter å bli fri for alltid, sier Laurent Nkunda idet han ser meg inn i øynene og smiler bredt.
- Unnskyld, men tror du de mer enn 250 000 som er på flukt siden kampene startet i august, deler din oppfatning?
- De er mine brødre... jeg tenker på deres fremtid - skal de være nødt til å leve her i dette landet og være undertrykket av FDLR (hutumilits fra Rwanda)?
Akkurat det, Nkunda, kommer ganske sikkert an på hvem du spør. Jeg er for eksempel ikke helt sikker på at hutubefolkningen i det østlige Kongo forstår det helt på samme måte. Jeg er ikke en gang helt sikker på at tutsibefolkningen er så altfor begeistret for å bli frigjort av Nkunda. Selv om det neppe er noen fornøyelse å bli hundset av FDLR eller den kongolesisike hæren heller.
Men først og frems blir jeg bekymret når pinsepastorer med et blikk tusen mil borte bruker et fremtidig Utopia for å legitimere sin voldsbruk. Sånn som dette:
- Ditt budskap til internflyktningene er altså at du kjemper for dem også?
- Ja selvsagt! Jeg skal sette dem fri. Når de blir fri, er de det for alltid. Men kjemper vi ikke nå, forblir de slaver for all fremtid. Vi vet at for å bli virkelig fri, må du lide en tid først.
Jeg har en beklemmende følelse av at ingen vil være særlig tjent med at Nkunda får mulighet til å realisere sin utopiske visjon hvor alle er frie "for allitd". Og jeg er redd jeg får helt andre assosiasjoner enn dem Nkunda forsøker å skape. Det høres litt for mye ut som teksten til en dødsannonse: "Fri for alltid."
Den eneste trøsten er at Nkunda, med 6000 mann under våpen (om enn langt flere og bedre våpen enn motstanderne) neppe kommer til å frigjøre noen som helst. Problemet er at han kan skape uhyggelige mengder jævelskap underveis.
Akkurat som FDLR. Og den kongolesiske hæren. Og i mellomtiden kan vi jo vente på at FN skal skape fred i Øst-Kongo. Sånne mellomtider har det med å bli laaaaaange.
(Dagbladet har forøvrig lest Aftenposten og laget sin egen sitatsak basert på Aftenpostens møte.)
In Search of Zabihollah Mansouri.
for 6 timer siden
3 kommentarer:
Desverre er Nkunda den minste ille kjeltringen i området
http://exiledonline.com/nkunda-is-nkool/#more-1768
Nja, hvem som er den minst ille kjeltringen er ganske sikkert et spørsmål om hvem du spør. Nkunda legitimerer sin krigføring med henvisning til tutsienes situasjon, og han har rett i at de er en utsatt gruppe, men hvorvidt han tjener deres sak er et ganske annet spørsmål.
Å gjøre ham til en helgen for fred, som The Exileds skribent, er derimot rent tøv. Man blir ikke nødvendigvis en helgen av å representere en gruppe som har vært utsatt for folkemord. Tvert i mot, man kan lett komme til å miste sitt moralske gangsyn.
Det er lenge siden Nkunda mistet sitt.
Jeg lurer på går det ann for den kongolesiske befolkningen å kjøpe avlat til denne skjærsilden han har innført?
Legg inn en kommentar