Sviket mot Oslo Øst

VG og Dagbladet gjengir samme NTB-melding om kriminalitetsøkning i Oslo:

"Det er en god idé å holde seg unna nedre Karl Johan, Jernbanetorget, Akerselva og nedre Grünerløkka, sier etterforskningsleder Inge Sundeng ved Grønland politistasjon til NRK.

- Det er dessverre overrepresentasjon av folk med annen etnisk bakgrunn blant dem som utfører ranene, sier Sundeng."

Det er ikke første gang og det kommer ikke som en overraskelse for oss som bor på Oslos indre østkant, men ikke desto mindre er det et udmerket eksempel på det komplette sviket mot Oslo Øst som landets politikere og politimyndigheter med viten og vilje bedriver. Dop langes åpenlyst i boligområder, voldtekter florerer, grov vold forblir uoppklart.

Og rikspolitikernes svar? Å kvele Oslo-politiet med å binde opp stadig mer ressurser til Storbergets høyt profilerte, men akk så ufinansierte kampanjer. Samtidig som politiet i hovedstaden bruker stadig mer tid og penger på å passe på ambassader og potensielle terrormål.

Alle andre enn Storberget og godfjotten "No Killer" Killengren forstår at en økning i antall oppgaver krever en økning i ressurser. Særlig når utgangspunktet er en oppklaringsprosent det ikke akkurat er grunn til å skryte av.

Deler av Oslo indre øst har lenge sett ut som en postapokalyptisk krigssone. Nedre Karl Johan og Jernbanetorvet minner mer om enn scene fra Mad Max 3 enn om sentrale strøk i en europeisk hovedstad. Men stortingspolitikerne gir blaffen. De lever sin beskyttede tilværelse mellom Stortinget og stortingsleilighetene på Majorstuen. Og i helgene tar de første fly hjem til Etannetsted.

Oslos egne politikere slåss som fillete tiggere om smulene som er igjen etter at byens skattepenger er tatt med hjem til Bærum og Lørenskog. Eller overført som distriktsmidler for å opprettholde bosetningen i rurale strøk.

Og i mellomtiden raner kjekk ungdom folk på vei hjem fra byen. Eller banker opp de som ikke vil kjøpe dop av dem. For eksempel med deres egen krykke. Og hvorfor? Jon Hustad oppsummerte det presist i gårsdagens Aftenposten: Fordi vi tillater det.

Nettopp. Fordi vi gir faen. Fordi norske myndigheter ikke anser det som et overvettes problem at fulle mennesker ranes, jenter voldtas, folk bankes opp på åpen gate. Vi husker med glede hva som skjedde da en noe ustabil mann gikk løs på justisminister Storberget: Han ble av retten ilagt forbud mot å nærme seg ... Storberget.

Nettopp. Så kan han henge rundt på Oslo Øst og banke opp folk i stedet. Helt greit, later det til, så lenge Storberget får gå i fred.

Jeg har ord for denslags. Men de egner seg ikke på trykk.

"A fellow of infinite jest"

Jeg er blitt beskyldt for å ha makabre interesser. Hvilket selvsagt kun er løgn og propaganda. Ikke desto mindre blir jeg en smule varm om hjertet av Dagbladets sak om at Royal Shakespeare Company bruker en ekte hodeskalle til rollen som Yorrick:

Kraniet tilhørte pianisten Andre Tchaikowsky, som døde av kreft i 1982, bare 46 år gammel. Han donerte kroppen sin til vitenskapen, og skallen til Shakespeare-teateret.

Tchaikowsky var utvilsomt en mann etter mitt hjerte. Det er også David Tennant, som er den første skuespilleren som faktisk har villet spille mot Tchaikowskys skalle.

Skjønt, det må gi en liten tvist til linjen "Here hung those lips that I have kissed I know not how oft" ...

(Og det er Sir Laurence Olivier, ikke Tennant på bildet. Vedkommende til høyre er ikke Tchaikowsky. Han var anslagsvis 12 år gammel da bildet ble tatt og brukte skallen sin selv.)

Den usynlige og den oppblåste

Apenes-komedien ruller videre. Hovedrolleinnehaveren, Apenes selv, "... mener alle medlemmene bør få si sin mening" og foreslår ekstraordinært årsmøte. Intet mindre.

Det er godt mulig Apenes har rett når han sier han ikke tror at "... det gjenværende styret i Fredrikstad Høyre representerer medlemmenes syn." Men begynner vi ikke å få vel høye tanker om oss selv nå, Georg?

Forøvrig har det de siste dagene slått meg at jeg før dette haraballet tok til aldri har hørt om Martin Engeset. Hvilket vel bekrefter kjernen i Apenes maleriske kritikk: At Engset er heller usynlig.

Alt i alt tror jeg vi kan konkludere med at de fortjener hverandre ...

En latterlig eksklusjon

Fredrikstad Høyre ekskluderer Georg Apenes, melder Dagbladet og VG og de fleste andre. Uttalelsene fra Fredrikstad Høyres leder er så tåpelige at de tipper over i uforfalsket humor:

- Apenes har vært mye i media med hard kritikk av høyre. I politikken skal det være rom for uenighet, men mange av våre medlemer er skremt og har frykt for å utale seg fritt. Han har komet med personangrep, og slikt sømmer seg ikke. Vi kan ikke akseptere at Georg Apenes skal kue andre fra å uttale seg fritt, sier leder i Fredrikstad Høyre, Victoria Gjelstad til Dagbladet.no.

Ah, dere kan ikke akspetere at Apenes vafforno da sier dere? Sier sin mening? Nei hvordan skulle det da gå med demokratiet ...

Gjelstad er tydeligvis ikke den krummeste skjeen i skuffen, det er nå så, men det som fascinerer meg mest med denne saken er følgende: Har virkelig et lokallag i Høyre eksklusjonsrett? Og er Apenes i så fall ekskludert fra Høyre som sådan, eller kun fra Fredrikstad Høyre? Og hvis det sistnevnte, har Høyre en egen kategori for medlemmer som er kastet ut fra lokallaget sitt, men fortsatt er medlem av partiet?

Fredrikstad Høyres inntil nylige leder er tydeligvis ikke enig i at de kan ekskludere noen:

Lederen i Fredrikstad Høyre, Bengt Morten Wenstøb, reiste seg og slo hammeren i bordet før han meddelte resten av styret at han trakk seg med umiddelbar virkning. Ifølge Victoria Gjelstad, som umiddelbart overtok som leder, skal Wenstøb ha gjort det klart at han i prinsipp ikke kunne være med på å ekskludere medlemmer av Høyre.

Og det blir faktisk enda morsommere:

Den som får hardest medfart av Apenes kritikk er stortingsrepresentant Martin Engset. Men Engset reagerer sterkt på at lokallaget nå ekskluderer Apenes på grunn av kritikken - og bestrider lovligheten av dette.

- Dette er det Fredrikstad Høyres styre som har besluttet. Og jeg synes beslutningen er uklok. Høyre har ingen historie for å ekskludere folk, så vidt jeg vet, sier han til Dagbladet.no.

Apenes selv er bekymret for partiet:

- Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Jeg er redd for at dette kan skade Østfold Høyre og kanskje også Høyre på landsbasis.

Og det tror jeg trygt du kan ta for gitt, Apenes. Uverdig sirkus har absolutt underholdende sider, men det er ikke desto mindre uverdig. Jeg tviler for all del ikke på at Apenes kan ha sine plagsomme sider, men en eksklusjon er lite annet enn tøv. Samt en smule tøys. Og aldeles latterlig.

Og noe sier meg at Gjelstad bør nyte sitt nyvunnede lederverv mens det varer. Det gjør neppe det veldig lenge ...

Gravskrifter

Jeg poppet, som jeg av og til gjør, innom Young Fogeys, bloggen til Fr. Jay Toborowsky, katolsk prest i New Jersey. Og etter å ha ledd svært godt av en post med gravskrifter, ser jeg ingen vei utenom å, eh, låne et par-tre:

Harry Edsel Smith of Albany, NY
1903 - 1942
Looked up the elevator shaft to see if the car was on the way down.
It was.

In a London cemetery:
Here lies Anne Mann.
She lived an old maid but died an old Mann.

In a Ribbesford, England cemetery:
Anna Wallace
The children of Israel wanted bread,
And the Lord sent them manna.
Clark Wallace wanted a wife,
And the devil sent him Anna.

Nkunda: "Jeg skal sette dem fri"

Aftenposten har møtt Laurent Nkunda. (Og gjør så godt de kan, uten direkte å unnslå det, for å la være å nevne at de har gjort det som del av en større gruppe journalister. Det høres liksom ikke så imponerende ut.)

Jeg har skrevet før, og gjentar gjerne, at Nkunda får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Følgende replikkveksling fra Aftenpostenes, eh, samtale, burde være mer enn nok til å forklare hvorfor:

- General Nkunda, en hel verden spør nå om det virkelig er mulig å rettferdiggjøre enda en krig i Øst-Kongo, der mennesker allerede lider så mye?

- Jeg vet at de lider. Men la meg fortelle deg en ting: Det er ikke lidelse det dreier seg om her! Det dreier seg om å bli fri! Vi slåss for vår frihet! Er du ikke fri, må du og lide en stund, for deretter å bli fri for alltid, sier Laurent Nkunda idet han ser meg inn i øynene og smiler bredt.

- Unnskyld, men tror du de mer enn 250 000 som er på flukt siden kampene startet i august, deler din oppfatning?

- De er mine brødre... jeg tenker på deres fremtid - skal de være nødt til å leve her i dette landet og være undertrykket av FDLR (hutumilits fra Rwanda)?

Akkurat det, Nkunda, kommer ganske sikkert an på hvem du spør. Jeg er for eksempel ikke helt sikker på at hutubefolkningen i det østlige Kongo forstår det helt på samme måte. Jeg er ikke en gang helt sikker på at tutsibefolkningen er så altfor begeistret for å bli frigjort av Nkunda. Selv om det neppe er noen fornøyelse å bli hundset av FDLR eller den kongolesisike hæren heller.

Men først og frems blir jeg bekymret når pinsepastorer med et blikk tusen mil borte bruker et fremtidig Utopia for å legitimere sin voldsbruk. Sånn som dette:

- Ditt budskap til internflyktningene er altså at du kjemper for dem også?

- Ja selvsagt! Jeg skal sette dem fri. Når de blir fri, er de det for alltid. Men kjemper vi ikke nå, forblir de slaver for all fremtid. Vi vet at for å bli virkelig fri, må du lide en tid først.

Jeg har en beklemmende følelse av at ingen vil være særlig tjent med at Nkunda får mulighet til å realisere sin utopiske visjon hvor alle er frie "for allitd". Og jeg er redd jeg får helt andre assosiasjoner enn dem Nkunda forsøker å skape. Det høres litt for mye ut som teksten til en dødsannonse: "Fri for alltid."

Den eneste trøsten er at Nkunda, med 6000 mann under våpen (om enn langt flere og bedre våpen enn motstanderne) neppe kommer til å frigjøre noen som helst. Problemet er at han kan skape uhyggelige mengder jævelskap underveis.

Akkurat som FDLR. Og den kongolesiske hæren. Og i mellomtiden kan vi jo vente på at FN skal skape fred i Øst-Kongo. Sånne mellomtider har det med å bli laaaaaange.

(Dagbladet har forøvrig lest Aftenposten og laget sin egen sitatsak basert på Aftenpostens møte.)

Dødens sanger

Jeg leser Joe Carduccis merkelige og fascinerende bok Enter Naomi. SST, LA, and all that ...

Den er i utgangspunktet en minnebok om fotografen Naomi Petersen, en av de sentrale fotografene i LAs punkmiljø på tidlig 80-tall, men er samtidig en bok om kulturen og menneskene. Og ikke minst om byen.

Den er rikt illustrert og blant bildene fant jeg en plakat jeg forelsket meg i. Skjelvende skrift på en ellers naken side:

HELTER SKELTER

GUNS DON'T KILL PEOPLE.
SONGS DO.

Palin, Afrika og mannen som ikke finnes

Jeg hadde hele tiden en følelse av at det var noe galt med påstanden om at Sarah Palin trodde Afrika var ett land. Den passet ganske enkelt for godt til Obama-fansens fordommer om Palin. Og det var noe merkelig med at de kom rett etter valget.

Jeg hadde tydeligvis rett i mine mistanker. Jeg siterer fra New York Times:

It was among the juicier post-election recriminations: Fox News Channel quoted an unnamed McCain campaign figure as saying that Sarah Palin did not know that Africa was a continent.

Who would say such a thing? On Monday the answer popped up on a blog and popped out of the mouth of David Shuster, an MSNBC anchor. “Turns out it was Martin Eisenstadt, a McCain policy adviser, who has come forward today to identify himself as the source of the leaks,” Mr. Shuster said.

Trouble is, Martin Eisenstadt doesn’t exist. His blog does, but it’s a put-on.

Et sentralt poeng i NYTs artikkel, er at det i det stadige presset for å være aktuell, blir stadig lavere terskel for faktisk å sjekke saker. Og ikke overraskende er bloggere enda verre:

Last month Eisenstadt blogged that Samuel J. Wurzelbacher, Joe the Plumber, was closely related to Charles Keating, the disgraced former savings and loan chief. It wasn’t true, but other bloggers ran with it.

Kanskje fordi det for mange bloggere er viktigere å fremstille verden slik de skulle ønske at den var, heller enn slik den faktisk er? Utvilsomt. Det er langt mer bekymringsfullt at også sentrale journalister synes å tenke på den måten.

Eller hva VG, Aftenposten, NRK og Dagbladet?

Knut Jørgen og julen

... julaften er egentlig i dag, 12. november og ikke 24. desember, sier kjendisastronom Knut Jørgen Røed Ødegaard.

Og han sier det til Dagbladet. Men hvorfor sier han det, sånn utover behovet for å høre sin egen røst? J0:

Astronomen sier det hersker en vitenskaplig konsensus om at Jesus ikke ble født i år 1, men «fire til åtte år før vår tidsregning».

Og 12. november, sju år før Jesus offisielt ble født, var planetene Saturn og Jupiter svært nære hverandre på himmelhvelvingen, noe som skapte ett tilsynelatende svært lyssterkt objekt.

Dette var sannsynligvis det som er blitt tolka som Betlehemsstjerna, noe som setter julaften til å være i dag.

Næ, se der ... Det er et eller annet lysfenomen på himmelen!

Det er visst en dalende stjerne.

Kan det være ... deg, Knut Jørgen?

Uforsettelig? Knappest

21-åringen kjørte i 123 kilometer i timen i en 60-sone, hadde 1,8 i promille og snakket i mobiltelefon da han kjørte av veien og rett inn i en campingvogn. En 33 år gammel kvinne ble drept. Hennes to barn, som sov i samme vogn, overlevde.

Mannen er nå dømt til to og et halvt års fengsel. Et halvt år kortere enn aktors påstand. Som, hvis jeg husker rett, må ha vært på halvparten av strafferammen for uforsettelig drap.

Muligens er det fordi jeg hverken har bil eller førerkort, men jeg slutter aldri å la meg overraske over hvor lave straffer som ilegges når denne typen totalt hodeløs opptreden får et tragisk utfall. Mannen var full, uoppmerksom og kjørte i mer enn det dobbelte av tillatt hastighet. Hvor mye mer forsettelig kan egentlig et uforsettelig drap være?

Den mest nærliggende sammenligningen er en mann som går nedover gaten med bind for øynene og kaster kniver rundt seg. Kan det egentlig kalles uforsettelig hvis han treffer noen?

Meland Gruppens Intra Nett

Meland Gruppen, mediehuset som i samarbeid med Astrid Meland driver bloggen ved navn "Astrid Meland", har etablert et eget "Intra Nett". Utdrag derfra er å lese i høyremargen på bloggen. Det er ... instruktivt. Vi her i selskapet er imponerte og tillater oss å sitere:

08.11.08: Igang setting av "Anerkjennelses" program for personalet. Programmet gir et viktig budskap til alle ansatte i bedriften, ikke bare "vinnerne". Bud skap: Det finnes ikke anerkjennelses program på høyeste nivå i bedriften. Personalet på lavere nivå vet at dersom de jobber hardere, har de sjansen til å nå et sjefs nivå der det ikke finner "Anerkjennelses" program.

07.11.08: Problemer med å logge på data maskinen? Finn oppskriften på intra nett.

Så lager vi fred i Kongo dere!

Norske politikere har kastet seg ut i den internasjonale ønsketenkningsbonanzaen, hvor man skal løse konflikten i Kongo med å sende avgårde et par-tre hundre ekstra FN-soldater, eller, enda bedre, vedta resolusjoner om at nå må de sannelig se til å ta seg sammen der nede.

Det hele gjennomsyres av en tro på at konflikten på en eller annen måte er rasjonell. At det helt sikkert må finnes en fornuftig løsning på problemet. Bare man leter godt nok.

Det man overser er hvor knekkebrødsprø en del av konfliktens aktører er. BBC melder om at tutsigeriljaen CNDPs leder, general Nkunda (en mann jeg må innrømme får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg), truer med å styrte regjeringen i Kinshasa:

"If he refuses to talk now he will not be able to rule Congo and to lead it," he said, referring to President Kabila.

"We have to liberate Congo. Congo has to be free and to develop."

Bare for å sette dette i perspektiv: Det er innpå 1600 kilometer til Kinshasa. Og vi snakker ikke Autobahn. Nkunda har, hvis man skal være velvillig, seks tusen mann under våpen. (Jeg har sett langt lavere anslag.) Og nå skal han innta hovedstaden. Og kontrollere landet. Som for ordens skyld er ufattelig digert.

Nettopp. Som sagt: knekkebrødsprø. Det er nesten så man forstår at Kabila ikke vil snakke med ham.

Men så er det et lite tilleggsproblem: Nkunda har en god sak. Ikke at han og voldsmennene hans slåss for det gode, for all del, men hans argument om at tutsiene i øst-Kongo trenger beskyttelse er reellt nok. De kom dårlig ut av valget, slik det var å vente for en minoritetsgruppe. Og de har unektelig en viss erfaring fra nærområdet om at hutuene ikke bare vil dem vel. Noe FDLR-gerilajen – den lokalte hutumilitsen – minner dem om med svært jevne mellomrom.

Så jepp, en to-tre hundre ekstra FN-soldater burde fikse saken. Det har vi vel også gode erfaringer med fra Rwanda, når jeg tenker meg om.

En klassisk flopp

Jeg saumfarer nettet etter illustrasjoner til en Nostradamus-artikkel. Og opp poppet denne, en faksimile av Leif Osvolds klassiske leserbrev "Internett en flopp!". Den er et stjerneeksempel på ting som bare blir morsommere ettersom tiden går.

Klikk på bildet for en leselig versjon.

"Streng, men riktig." Eh, vel ...

"Hva får en 25 år gammel student til å lure ni år gamle jenter til å kle av seg foran webkamera?" spør Inge D. Hanssen i en kommentar i Aftenpostens analoge del. Og: "Sjelden eller aldri har jeg lest om handlinger som krenker barns integritet så grovt. En enstemmig rett uttaler da også at krenkelsene er så grove at det er vanskelig å sette ord på det."

Om dommen skriver han at det er "en streng, men riktig dom". Det eneste jeg lurer på er hva dette har med setningen før å gjøre. Den lyder: "Studenten ble i går dømt til to års fengsel hvorav seks måneder betinget i Oslo tingrett."

(Det er klart, var han blitt dømt til ubetinget i Oslo tingrett, ville det vært noe helt annet. Nesten for grusomt.)

Gentlemen on the net

Apropos forrige post og siden noen uttrykte ønske om å se Acoustic Strawbs live, eller beklaget seg over ikke å ha vært der: Jeg lastet her om dagen ned live-platen Painted Sky fra eMusic: Ni spor, innspilt live i California i 2004 (antagelig, informasjonen hos eMusic er ikke alltid like troverdig).

Det er uansett en glitrende plate, med Cousins på sitt aller beste og fantastiske versjoner av klassiske låter. Mange av dem er de samme som de sang på Hamar og versjonene her er om mulig enda bedre. Den er herved anbefalt, selv om det ikke følger med guinness via bredbåndet.

(Og hvis noen fortsatt ikke er kunder hos eMusic, skal det være meg (en innbringende) fornøyelse å anbefale dem.)

Gentlemen on the road

Yrkesmessige årsaker dro meg til Hamar i går, for å foredra om konspirasjonsteorier. Til Rica Olrud Hotell, for å være presis.

Forsamlingen var ... vel, la oss bare si at jeg følte meg ung. Og hotellet er ... stort. Og i baren spilte de dansebandmusikk og ...

Da en gammel venn ankom (for å foredra om Darwin), lot han seg lokke. Jeg hadde kjøpt lokalavisen og konstatert at Dave Cousins, SELVESTE DAVE COUSINS, og et par av de andre herrene som utgjør dagens Strawbs skulle spille på en pub i Hamar sentrum.

Og som de spilte. Og som de sang. Cousins har et rikholdig låtutvalg å velge fra. Og Dave Lambert og Chas Cronk (som, for å ha sagt det, har spilt i Strawbs siden henholdsvis 1972 og 1974) er, i tillegg til å være glitrende musikere, også udmerkede sangere. De tre herrene kan synge harmoni, for å si det slik.

Og Cousins ... Cousins ser ut som en blanding mellom en drosjesjåfør (som Hamar for ordens skyld trenger fler av), en lommetyv og en sånn fyr som driver en butikk hvor de brenner røkelse og selger ulik arkana. Og han har en mimikk og et kroppsspråk som klart minner mest om sistnevnte.

I det ene øyeblikket ser han ut som en satt engelsk herremann. Så veiver han litt mer armene og introduserer en sang med lukkede øyne og et skjelmsk smil. Og jeg fikk straks et behov for å sjekke om lommeboken var på plass. Det var den. (Om enn noe tommere. Det koster å se gamle helter.)

Jeg følte meg dog fortsatt ung. De blant de omlag 70 gjestene som var yngre enn meg, lot til å være der sammen med foreldrene sine. Av og til lønner det seg å gjøre som faren din sier.

Jeg har hørt en god del på nyere band i grenselandet mellom folk og prog i det siste, og arven fra Cousins & co er tydelig hos mange av dem. Mange av dem er svært gode, men det er få låtskrivere av Cousins kaliber. Og selv om Cousins beste låter nok ligger bak ham, vitner The Broken Hearted Bride fra i år om at han fortsatt er fullt på høyden med dagens folkprogstere.

Og hvis du er i Bergen i morgen, søndag 2. november: Se dem på Garage.