Her sitter man i ro og fred i sitt hjem, uten så mye som en guinness i kjøleskapet, og inn tikker meldingen om at Ronnie Drew er død av kreft, 73 år gammel.
Drew var mannen bak Dubliners, bandet som redefinerte irsk folkemusikk og gjorde det til underholdning, moro og rock'n'roll. Uten Ronnie, ingen Pogues, ingen Planxty, ingen Flogging Molly, ingen Dropkick Murphys.
Uten ham ville irsk folkemusikk forblitt en endeløs oppvisning i pigs & squeals (eller jigs og reels som det også kalles og som for all del kan være hyggelig nok i små doser), et fenomen for de svært spesielt interesserte. Selv purister som DeDannan ble i sin tid sett på som for opprørske for det irske folkemusikketablissementet.
Ronnie Drew var uforfalsket punk i sammenligning, en mann som mente at musikk skulle være tilgjengelig, ikke et forstenet museumsfenomen, samtidig som han var tro mot musikkens hjerte.
Jeg hørte Dubliners første gang da jeg var en sånn syv-åtte og har vært fan siden. Jeg hadde gleden av å se dem live tre ganger og det var strålende moro hver gang. Jeg savner den gamle nissen allerede. Jeg må se å få kjøpt inn mer guinness.
In Search of Zabihollah Mansouri.
for 5 timer siden
1 kommentar:
Det var faktisk et ganske bra minneord. Ronnie har betydd så sinnsykt mye for så utrolig mange. Jeg forstod ganske fort i fjor da konen døde at det nærmet seg slutten for ham også. Det er en veldig tung dag i dag. Sett på Brothers in Arms med Ronnie, og hør på stillheten etter sangen er ferdig, så skjønner du hvilken stjerne han var. Hvil i fred Ronnie, kongen av Irland.
Legg inn en kommentar