mandag 18. august 2008

Hysterisk

Jeg lovet Dodofruen lenken til denne. Og siden jeg lo. Og lo. Og lo. Og lo. Så unner jeg dere andre den også. Zmirak er, for ordens skyld, erkekonservativ katolikk. Denne, av samme mann, om hvor slem han var før han ble en god troende, er muligens enda morsommere. Sitat:

A stuffy, insufferable pipe-smoking Hegelian invited me out to lunch—and I wondered why, since our mutual dislike was fairly open. I soon discovered he wanted someone on whom to try out his favorite anti-Catholic zingers. He recited one in particular with such relish that I could tell he’d been waiting for years to use it: “What I don’t understand about you Catholics is how you can worship a God who tells you ‘EAT ME.’” I smiled, and offered the mild answer which turneth aside wrath: “What I don’t get is how you Jews can worship a God who forbids lobster to the only folks who can afford it.” Turning purple, he actually stamped his little Rumpelstiltskin foot and shrieked: “That’s anti-Semitic!”

2 kommentarer:

Mad Mullah Hastur sa...

Wheee! Snakk om å kjenne seg att. Har ofte lurt på om det var mogleg å få hjelp for slike tendensar... men så har eg komen fram til at det eigentleg er for underhaldande å la tunge flagre vilt ;-)

Per CJ sa...

Takk for lesetipset! Jeg satte meg ned og leste mye Zmirak mandag kveld. Selv om jeg normalt legger stor vekt på høflighet og hensynsfullhet, så har jeg en hemmelig beundring for de som klarer å være slemme på denne måten, og leser slike anekdoter med en skrekkblandet fryd. Selv er jeg for snill/veloppdragen/hemmet (dere andre får velge det som er mer eller mindre smigrende for meg) til å tørre å gjøre sånt. Det har sine fordeler sosialt sett, på den annen side fører det til at jeg f.eks. har vanskelig for å sette grenser for folk som er veldig snare til å be om allskens tjenester.

 
Site Meter