Litt sånn høyrevridd

Kjetil og Ragnar er unge og kristne og skriver om ateistiske bumperstickers, og de, stickerne altså, har et problem. Kjetil og Ragnar synes sikkert problemet er at de er ateistiske. Jeg sliter mer med at de ikke er morsomme. ”Det eneste du ikke kan tilgi et menneske er at det kjeder deg,” som Oscar W så elokvent formulerte det.

Jeg ble minnet om en morsom artikkel jeg leste for noen dager siden, av den tidvis fryktelig morsomme John Zmirak, som jeg har skrevet om før. Zmirak er fryktelig konservativ og fryktelig katolsk og skriver for takimag.com, som vel best kan karakteriseres som “reaksjonære og stolt av det”.

(Det finansieres av Taki, gresk shippingmillionærarving, mangeårig skribent i av High Life-spalten i Spectator, erklært levemann og dranker, med en dom for kokainbesittelse og dertil tilhørende fengselsstraff bak seg, Rommel-beundrer og stifter av American Conservative – sammen med Pat Buchanan.)

Anyway, Zmirak har noen forslag til gode bumperstickers, og denne fikk, perfekt oppsummering av denne delen av amerikansk høyreside som den er, meg til å knekke sammen av latter:

“Arm the Unborn to Guard the Border.”

Jeg må også tilstå en dyp svakhet for denne, som er en gammel favoritt og som dukker opp i kommentarfeltet til samme sak, om enn i en litt dårligere versjon (og ja, vi er i skjæringspunktet mot den delen av amerikansk høyreside også):

“If I had known this would happen, I’d have picked my own damn cotton.”

Jeg har sett den på Ku Klux Klan-t-skjorter og den er selvfølgelig ytterst smakløs og moralsk aldeles forkastelig. Men den er åkke som ustyrtelig morsom.

Obama? McCain? Næh

Siden jeg nå har et tema gående her. Og siden det er, eh, veldig, eh ... aktuelt?

Something fishy

Av en eller annen grunn falt jeg for denne, som jeg fant her.

Penger & pensjon & mindre smarte damer

- Det er pinlig at vi stortingsrepresentanter skal ha en pensjonsordning som andre bare kan se langt etter. Vi er da virkelig ikke mer spesielle enn folk flest, sier SVs stortingsrepresentant, Inga Marte Thorkildsen til Dagbladet.no.

Og nei, Inga Marte, du sier noe gitt. På den annen side, og hvis vi for et øyeblikk ser bort fra den absurde situasjon vi er kommet i, der noen som Inga Marte, som virkelig ikke er noe mer spesiell enn folk flest, kan havne på tinget:

Er det bare her i selskapet vi synes viljen til å dømme sitter vel løst i spørsmålet om stortingspensjonistene som muligens har fått for mye utbetalt? Er det ikke litt merkelig når Jørgen Kosmo ikke bare fungerer som aktorat, men også tar på seg å dømme? Er det ikke litt ubehagelig når politikere, gjerne fra SV, som ellers er forbryterens beste venn, legger seg i selen for å ta avstand fra personer som hverken er tiltalt eller dømt for noe som helst?

Og kunne vi slutte å blande sammen eventuelle overutbetalinger og Stortingets for all del svinegode pensjonssystem?

Og kunne noen vennligst få Inga Marte bort fra tinget? Please ... ?

Bad boys, bad boys ...

Tekst på t-skjorte (med en illustrasjon som gir assosiasjoner til krabaten over):

Bad things happen to good people, because bad things don't like good people!

Sprø, sprø, sprø nøtter

"En fremmed mann gikk tirsdag til angrep på sogneprest Joseph Moiba (37), og ba ham komme seg ut av landet. Moiba kommer opprinnelig fra Sierra Leone, og er Norges første afrikanske sogneprest."

Dette ifølge Verdens Gang.

Avisen har snakket med Kenneth Fuglesmo i SOS Rasisme, som mener denne typen rasisme er for utbredt. Hvilket han for all del sikkert har rett i. Navnet ringte en bjelle, så jeg sjekket en lenke til Klassekampen jeg fikk fra Asbjørn . Og sannelig.

Her har vi Fuglesmo igjen: - Vi har ingen tro på en rein parlamentarisk overgang til kommunismen. Historien har vist oss at væpnet revolusjon er den eneste måten arbeiderne kan frata borgerskapet makten. Det betyr ikke at vi ønsker vold og hamstrer våpen, men at vi innser at vi må være forberedt på væpnet kamp når den tid kommer, sier Kenneth Fuglemsmo, som tror PST allerede er på sporet av organisasjonen.

(Og det får vi da sannelig håpe.)

Organisasjonen det er snakk om er, for nok en gang å sitere venstresidens menighetblad: "... Revolusjonær kommunistisk ungdom (RKU). Fuglemsmo ble tidligere i år sammen med 11 andre medlemmer kastet ut av Rød Ungdom, og er en av de få kjente medlemmene av den lukkede Tjen Folket-gruppa, som trolig ledes av den mangeårige Haugesunds-ml-eren Kjell Gunnar Larsen, og som har Henrik Ormåsen som eneste offisielle talsmann. RKU er underlagt Tjen Folket, og fungerer som gruppas ungdomsorganisasjon."

Et sammentreff som bygger opp under Dagens Næringslivs påstand fra noen år tilbake om at disse crunchy nøttene bruker SOS Rasisme som sin private melkeku.

Er det disse folka vi ønsker å ha som talsmenn i kampen mot, eh ... ekstremisme?

Kjøpe, kjøpe, kjøpe

De landet i postkassen min i dag og siden jeg regner med at ingen av dere andre der ute har noe særlig lesestoff liggende heller:

Amazon.com selger nå de to første bindene (av tre) av Collected Letters of C.S. Lewis for latterlige tretten daler. Vi snakker to tusen to hundre sider med brev her, folkens. Og de strekker seg frem til 1950.

Kan dere leve uten?

Keep the Change

Det er en stund siden jeg sist så innom Thoseshirts.com, langere av seriøst reaksjonære amerikanske t-skjorter og folkene bak anti-Hilary-sloganen "President Clinton 2: This time with pants".

De har ikke helt fått samme svingen på Obama, men t-skjorten på bildet nærmer seg. Jeg er også svak for "Defeat defeat in 2008". Det låter akkurat som mannen selv.

Hysterisk

Jeg lovet Dodofruen lenken til denne. Og siden jeg lo. Og lo. Og lo. Og lo. Så unner jeg dere andre den også. Zmirak er, for ordens skyld, erkekonservativ katolikk. Denne, av samme mann, om hvor slem han var før han ble en god troende, er muligens enda morsommere. Sitat:

A stuffy, insufferable pipe-smoking Hegelian invited me out to lunch—and I wondered why, since our mutual dislike was fairly open. I soon discovered he wanted someone on whom to try out his favorite anti-Catholic zingers. He recited one in particular with such relish that I could tell he’d been waiting for years to use it: “What I don’t understand about you Catholics is how you can worship a God who tells you ‘EAT ME.’” I smiled, and offered the mild answer which turneth aside wrath: “What I don’t get is how you Jews can worship a God who forbids lobster to the only folks who can afford it.” Turning purple, he actually stamped his little Rumpelstiltskin foot and shrieked: “That’s anti-Semitic!”

RIP Ronnie Drew

Her sitter man i ro og fred i sitt hjem, uten så mye som en guinness i kjøleskapet, og inn tikker meldingen om at Ronnie Drew er død av kreft, 73 år gammel.

Drew var mannen bak Dubliners, bandet som redefinerte irsk folkemusikk og gjorde det til underholdning, moro og rock'n'roll. Uten Ronnie, ingen Pogues, ingen Planxty, ingen Flogging Molly, ingen Dropkick Murphys.

Uten ham ville irsk folkemusikk forblitt en endeløs oppvisning i pigs & squeals (eller jigs og reels som det også kalles og som for all del kan være hyggelig nok i små doser), et fenomen for de svært spesielt interesserte. Selv purister som DeDannan ble i sin tid sett på som for opprørske for det irske folkemusikketablissementet.

Ronnie Drew var uforfalsket punk i sammenligning, en mann som mente at musikk skulle være tilgjengelig, ikke et forstenet museumsfenomen, samtidig som han var tro mot musikkens hjerte.

Jeg hørte Dubliners første gang da jeg var en sånn syv-åtte og har vært fan siden. Jeg hadde gleden av å se dem live tre ganger og det var strålende moro hver gang. Jeg savner den gamle nissen allerede. Jeg må se å få kjøpt inn mer guinness.

Dododeklarasjonen

Etter at min nære venn Deerstalker inviterte meg til å bli medtalsmann for Norsk Selskap til Drontens Fremme – en ære av tilnærmet ubeskrivelig og helt utvilsomt aldeles overveldende art – har jeg fundert meget på dodologiens vesen og væren.

Heldigivis er ikke den øreklaffede og jeg alene om å kjempe drontens sak og holde dodologiens fane hevet i disse utvilsomt meget tvilsomme tider. Vår venn Dodologen er den som kanskje har trengt dypest inn i dens ideologiske irrganger og fundert dypest over de høyder den kan bringe oss til. Hvilket er overraskende høyt, drontens noe manglende flyveenvne tatt i betraktning.

Uansett. Dodologen, som sjelden trer frem i lyset og trives best under sitt overfylte skrivebord, har lagt et viktig spor ut i kyberrommet, på den obskure nettsiden dodofuglen.com: Dododeklarasjonen, et skrift hvis visjoner og intensjoner vi her i selskapet slutter helt og fuglt opp om.

Ikke minst fordi Dodologen har tatt innover seg virkelighetens mange uhyggelige fallgruver og har bestemt seg for å i fremtiden kun kommunisere via oss her i selskapet. Under følger deklarasjonen, nå som en programerklæring for Norsk Selskap til Drontens Fremme:

Dododeklarasjonen

Dodofuglen er død.

Den var en stor, trivelig og aldeles flyveudyktig due, som hadde tilpasset seg forholdene på øyer der den ikke hadde en eneste fiende.

Så kom menneskene. De hadde med seg hunder og griser.

Da var det plutselig en veldig dårlig idé å legge ett egg, en sjelden gang og rett på bakken – og siden stort sett tusle rundt og gjøre andre ting mens det klekket ut seg selv.

Plutselig var dodoen utdødd gitt.

Norsk Selskap til Drontens Fremme er et prosjekt i dodoens ånd. Mens virkeligheten herjer rundt oss, nipper vi til vår te og skriver ned uvesentligheter med vår virtuelle fyllepenn. Disse kan handle om meget rart, men temaer som musikk, litteratur, religion og politikk blir tidvis berørt.

Så er dere advart.

Vi er menn og vi er middelaldrende. Vi er ubehøvlede, irriterte og elitistiske. Vi er enige i at ingen er kommet opp med et bedre politisk system enn demokratiet, men vi liker det ikke for det.

Vi er selverklært reaksjonære, men fullt på det rene med at det beste med fortiden er at den er over. Det er ikke det at de gjorde ting så bra den gang, men ettersom fortiden er fortid, kan vi tillate oss å fokusere på det de gjorde bra.

Og de hadde i det minste ikke gangsterrap. Eller synsk draps-TV.

Vi mener folk er folk og stort sett irriterende, men så lenge du har verdighet nok til ikke å redusere deg selv til en gruppetilhørighet eller en offerstatus, er sjansen god for at vi kan omgås i dannede former.

Ettersom dette er internett, er sjansen dog stor for at vi slipper. Og det er ganske sikkert til det beste.

Dodologen, Oslo, januar 2008

Kina og den stygge sangungen

Det er fascinerende hvordan små tuer kan velte store lass. Dagbladet er ikke min favorittavis og Esten O. Sæther er ikke min favorittjournalist, men han leverer en udmerket kommentar i dagens avis, under overskriften "Speiler seg i enerom".

Utgangspunktet er piken som ble funnet for stygg til å synge under åpningsseremonien. Skjønt, sangen var pen nok, det var bare hun som ikke var det. Så i stedet lot de en underskjønn liten niåring mime til den mindre skjønnes skjønne sang:

I OL-forberedelsene har kineserne hentet inn utenlandsk kompetanse på en rekke områder. En hvilken som helst vestlig medierådgiver ville ha stoppet en så fatal tabbe som denne, men her synes kineserne ikke til å stoppe selv etter at rollebyttet og mimingen ble avslørt:

– Vi ønsket at prosjektet skulle gi det riktige bildet og vi tenkte på hva som var best for nasjonen, forklarte Chen Qigang, sermoniens musikalske ansvarlige, til nettstedet sina.com:

– Barnet på sermonien bør ha et feilfritt utseende og uttrykk, og Lin er perfekt med tanke på det.

[...] Der vi nordmenn speilet oss i vår egen vinterkultur og bygget nasjonal selvtillit på Lillehammer i 1994, holder kineserne på å vise seg selv at de duger.

I sport har ikke det vært noen selvfølge. Kina mangler tradisjon for bred konkurranseidrett. Først de siste årene har det kommet en overklasse med økonomisk rom til å trene, og toppidretten baserer seg fortsatt på ren utplukking av talenter fra barneskolene.

Derfra blir de beste 6, 7-åringene overført til en av de over 3000 nasjonale sportsskolene og underkastet fysiologiske og psykologiske tester som skal vise hvilke idretter de egner seg for. Som Yang egnet seg til å synge og Lin var best i å vise seg fram.

Og slik veltet den lille tua det store lasset. Kineserne håver hjem medaljer og fremviser en imponerende kraftprestasjon. De har allikevel tapt. For det hjelper ikke med muskler når du mangler menneskelighet.

Ikke f**n!

"Barnedrapsdømte Viggo Kristiansen (29) har søkt om fengselspermisjon for å delta på en journalistkonferanse i Kristiansand," skriver Dagbladet og utdyper: "Et av hovedtemaene på konferansen vil være Kristiansens kommende søknad om gjenopptakelse av Baneheia-saken."

Skal vi se, dette var vanskelig, hvor mange e'er kan man i grunnen få plass til i et "Nei!"?

Vips!, var hun vekk

Og der gikk Allis Helleland av som direktør for Najonalmuseet. Christian Bjelland er nok allerede på flyet til Helsinki, for å finne neste geniale museumsreformator til direktørfarsen "Norden rundt".

Leker i lenker

Dermed var OL offisielt i gang. Og min personlige boikott av OL-sendingene er det samme. Det er litt patetisk, dette her, men jeg finner det faktisk vemmelig å sitte å se på et idrettsstevne viet fred og mellommenneskelighet, i et land hvor menneskerettighets-brudd later til å være en nasjonalsport. Pføy.

Et minimum burde være at alle OL-medaljene henges i lenker, heller enn silkebånd, så kan idrettsutøverne bli minnet om at de burde skamme seg. I likhet med IOC, NRK og Trond jævla Giske.

Noen har det moro

Det er Øya-festival. Så jeg lytter tradisjonen tro kun til klassisk musikk. Men jeg tilstår å ha veket fra den sanne sti en sjelden gang i nær fortid. For et par uker siden fikk jeg en CD fra den amerikanske musikklangeren CD Baby. Innholdet kan vi komme tilbake til en annen gang. Det jeg vil dele med dere, mine tålmodige lesere, er beskjeden om at den var på vei:

Your CD has been gently taken from our CD Baby shelves with sterilized contamination-free gloves and placed onto a satin pillow.

A team of 50 employees inspected your CD and polished it to make sure it was in the best possible condition before mailing.

Our packing specialist from Japan lit a candle and a hush fell over the crowd as he put your CD into the finest gold-lined box that money can buy.

We all had a wonderful celebration afterwards and the whole party marched down the street to the post office where the entire town of Portland waved "Bon Voyage!" to your package, on its way to you, in our private CD Baby jet on this day, Wednesday, July 9th.

I hope you had a wonderful time shopping at CD Baby. We sure did. Your picture is on our wall as "Customer of the Year." We're all exhausted but can't wait for you to come back to CDBABY.COM!!

Thank you, thank you, thank you!

Sigh...

Som det bør være

Det er Øyafestival. Det regner. Fnis.