Det er alltid beundringsverdig når mennesker tar mot til seg og innrømmer tabubelagte lengsler.
En venn av oss, som skal forbli anonym (men muligens må flytte til Ås), har innrømmet en lengsel etter å spille bodhrán i et irsk folkemusikkorkester.
I hvert fall hadde han det inntil han oppdaget en hel nettside kun viet bodhrán-vitser. Vår favoritt er denne:
Fellow walks into a pub in Belfast with a plastic bag under his arms. The bartender asks "What's that?" "Six pounds of semtex", he answers. "Thanks be to Jaysus; I thought it was a bodhrán!"
Denne er heller ikke så dum: What is the difference between a bodhrán player and a terrorist? Terrorists have sympathisers.
In Search of Zabihollah Mansouri.
for 6 timer siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar