Jeg ble nylig minnet om et riktig festlig intervju med en sort stand up-komiker jeg en gang i tiden så. Han moret seg stort over dannede hvite menneskers evne til å skli rundt det opplagte, når det blir for vanskelig. Selv om det kun er en eneste sort person i salen, påpekte han, vil de insistere på å omtale ham som "han med den hvite dressen" eller "han med de røde skoene" når de skulle forklare hvem de mente. Hudfarve blir helt enkelt for vanskelig.Jeg ble minnet om dette etter utpekingen av Benazir Bhuttos etterfølger: hennes egen sønn, flankert av hennes fengselsfugl av en mann. Selv fniste jeg så jeg holdt på å rulle under bordet. Men så vidt jeg så var det ikke et eneste medium som kommenterte det mildest talt lattervekkende i utpekingen. Og det etter damen de anså som demokratiets fremste forkjemper i Pakistan.
Den mest politisk ukorrekte av dem alle, Taki, legger derimot ikke fingrene mellom:
"When Emperor Caligula appointed his favorite horse to the Roman Senate, wiser men assumed he had lost his senses. The PPP’s acceptance of the 19-year-old as their chairman proves that Pakistanis lost their senses long ago."
Hvor vanskelig er det egentlig å stave "nepotisme"?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar