Ut i Den Vide Verden

I morgen flakser den øreklaffede og Dodofruen avsted til Polen, for å gifte bort Onkel D til en sjarmant polsk pike med særegen smak i menn. Det er derfor mye som tyder på at det kan bli taust her i selskapet noen dager fremover.

Valgdeltagelse

Dronten gjør med dette oppmerksom på at det kun er kort tid igjen til å gjøre sin stemme hørt i det meget avgjørende spørsmålet "Hvor nebbete en fugl?". Stemmen kan avleveres et stykke ned i den nebbetes høyremarg. Og husk: Det er viktigere å mene noe enn å ha rett! (Men viktigst er det selvsagt at man ikke er hvit, middelaldrende mann.)

Høyere vokser haugen

Times' nettsider videreformidler en anmeldelse fra TLS av Diana Pavlac Glyers The Company they keep. C. S. Lewis and J. R. R. Tolkien as writers in community. Og Deerstalker, som aldri var særlig begeistret for Humphrey Carpenters The Inklings (som strengt tatt bare er en utvidet, og ikke veldig god, biografi om Lewis), har innsett at haugen av bøker som må leses kommer til å vokse litt til ...

En underlig kopp te

Deerstalker har av en eller annen grunn fått en uforklarlig dragning mot psykdedelia og gammel prog den siste tiden. Det må være noe i teen. Uansett, et lite råd til alle Drontens trofaste lesere: Gakk ut og kjøp siste nummer av Mojo.

Lydsamlingen In Search of Syd som følger med har gitt den øreklaffede megen glede den siste uken. Glitrende bidrag fra The Bevis Frond, Gong, Kevin Ayers, Wooden Shjips, Bonzo Dog Doo-Dah Band (som vovver på bildet), med mye mer. Og det er kun en liten spasertur unna. (De har det til og med på Deerstalkers lokale Meny.)

Dakar Kristin

Her i selskapet nærer vi ikke den store sympati for Kristin Halvorsen og partiet hennes. Normal menneskelig empati har vi dog – til tross for at noen av oss er utdødde fugler. Vi kan derfor forstå at det ikke har vært så lett å være a'Kristin i det siste.

Nå har hun imidlertid fornærmet Frederic Hauge tilstrekkelig til at han ikke vil snakke med henne. Det må da være noe ... ?

Sympati med de lavere klasser, rett illustrert

Ettersom Dronten, lat som den er, ikke tok seg bryet med å finne en tilstrekkelig egnet illustrasjon til det lille utdraget fra The Wind in the Willows som den gledet sine lesere med for noen poster siden, og ettersom Deerstalker snublet over de tilsynelatende nye sidene til The Kenneth Grahame Society, og ettersom vi er i det illustrative hjørnet her i selskapet i dag, bringer vi her Arthur Rackhams illustrasjon til episoden.

Once I was a real turtle

Forrige post var illustrert med John Tenniels fremstilling av situasjonen. Tenniel er den originale Alice-illustratøren, men Dronten foretrekker, her som ellers, Arthur Rackhams illustrasjoner.

Over ser vi Rackhams variant – og en variant må det sannelig sies å være. Det er liten tvil om at han må ha hatt Tenniels illustrasjoner for hånden. Men om det er en variant, er det også en berikelse. Som med alt Rackham tok i.

Really you are very dull!

`Once,' said the Mock Turtle at last, with a deep sigh, `I was a real Turtle.'

These words were followed by a very long silence, broken only by an occasional exclamation of `Hjckrrh!' from the Gryphon, and the constant heavy sobbing of the Mock Turtle. Alice was very nearly getting up and saying, `Thank you, sir, for your interesting story,' but she could not help thinking there must be more to come, so she sat still and said nothing.

`When we were little,' the Mock Turtle went on at last, more calmly, though still sobbing a little now and then, `we went to school in the sea. The master was an old Turtle – we used to call him Tortoise –'

`Why did you call him Tortoise, if he wasn't one?' Alice asked.

`We called him Tortoise because he taught us,' said the Mock Turtle angrily: `really you are very dull!'

Sympati med de lavere klasser

One morning the girl was very thoughtful, and answered at random, and did not seem to Toad to be paying proper attention to his witty sayings and sparkling comments.

`Toad,' she said presently, `just listen, please. I have an aunt who is a washerwoman.'

`There, there,' said Toad, graciously and affably, `never mind; think no more about it. I have several aunts who ought to be washerwomen.'

En tvilsom humanist er løssluppen

De snille og godtroende menneskene i Fri tanke, Human-Etisk Forbunds medlemsorgan, har sluppet Drontens og Deerstalkers gode venn Arnfinn Pettersen løs med sin egen blog: Den Tvilsomme Humanist. Resultatet så langt virker lovende, men de av oss som kjenner mannen spør oss selv: Vet de egentlig hva de har gjort?

Knut, hatet og volden

Knut Storberget vil at hatvold skal gi strengere straff enn annen vold, melder NTB (og dermed store deler av norsk presse, i tilnærmet likelydende ordelag). Betyr dette at man for hatvold ikke bare vil få en skjennepreken, men en kraftig skjennepreken?

Hunky mormonere

Dronten har skrevet så meget negativt om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige den siste tiden, at han har funnet tiden inne for å, eh, balansere bildet. Holy Smoke, et av Drontens faste stoppesteder i kyberrommet, har gjort den nebbete oppmerksom på mormonsexposed.com, hvor man kan se “hunky young men of faith” informere om sitt oppdrag for kirken.

Klikk på den enkelte misjonær, dra pekeren over den utvalgte og se hvor hunky man kan være for Joseph Smith toppløs. Og du kan selvsagt støtte saken og kjøpe kalenderen. Uhu!

The bats of Lacock Abbey

Dronten anbefaler på det flagreste en fascinerende flaggermusvideo hos Guardian. Det er alltid søtt når noe så til de grader lever opp til stereoypene om seg selv.

(Takk til Eirik og Knut, som begge pekte Dronten i nogenlunde riktig retning.)

Tilbake fra de utdødde

Litt nede i Drontens høyremarg, ligger en enslig lenke under tittelen "Dronter på nett". Den leder til The Dodo Blog og har det siste halvåret båret tilskriften "for tiden utdødd". Et raskt tastetrykk har imidlertid avdekket at Dodo-bloggen er tilbake fra de utdødde, med et vel av nye bilder – og stadig like nebbete. Avlegg den et besøk.

Den store kjellermassakren

Siden Dronten er i massakre-modus: I dag er det altså Kjettersk kjeller, hvor den høystærede Jan Ingar Thon skal foredra om Mountain Meadows-massakren, mormonene og andre sprø nøtter fra Amerikas Forente Staters sprøeste religiøse nøttepose. (Og den første som spør om det blir sprøtt, får kokos. Sprø, selvfølgelig.)

Åstedet er som vanlig kjelleren under Den Gode Café i Fredensborgveien og dørene åpner 19.00.

Unnskyldning fra LDS. På sett og vis

Jeg har i en tidligere post mer enn antydet at LDS (aka mormonerkirken) ville snike seg veldig stille forbi gårsdagens 150-årsdag for Mountain Meadows-massakren. Når alt kommer til alt har de så langt gjort hva de har kunnet for å benekte sin deltagelse. Jeg må ta mine ord tilbake: I går gikk LDS til det skritt å utstede en unnskyldning for massakren og å beklage til paiute-indianerne, som de har pleid å gi skylden.

Dronten siterer freidig fra Desert Morning News (Hva? Leser dere den ikke daglig?):

"CEDAR CITY — The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints issued a long-awaited apology today for the massacre of an immigrant wagon train by local church members 150 years ago in southwestern Utah.

Elder Henry B. Eyring of the Quorum of the Twelve read the church's statement on assignment from the church's governing First Presidency during a memorial ceremony at the grave site of some of the massacre victims at Mountain Meadows, about 35 miles northwest of St. George. The statement also places blame for the Sept. 11, 1857, massacre on the local church leaders at the time and church members who followed their orders to murder some 120 unarmed men, women and children.

"We express profound regret for the massacre carried out in this valley 150 years ago today, and for the undue and untold suffering experienced by the victims then and by their relatives to the present time," Elder Eyring said.

"A separate expression of regret is owed the Paiute people who have unjustly borne for too long the principal blame for what occurred during the massacre," he said. "Although the extent of their involvement is disputed, it is believed they would not have participated without the direction and stimulus provided by local church leaders and members."

Dette er forsåvidt greit og langt bedre enn noen hadde forventet fra LDS. Men så bringes historieforskningen på banen. Og da går det galt.

Elder Eyring said that research by church historians, who are writing a book about the massacre that is to be published next year, found that church President Brigham Young's message "conveying the will and intent ... not to interfere with the immigrants arrived too late."

The research also found that the "responsibility for the massacre lies with the local leaders of The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints in the regions near Mountain Meadows who also held civic and military positions and with members of the church acting under their direction."

LDS problem er at de i 150 år har nektet hardnakket for sin deltagelse i massakren og kun skyldt på lokale elementer, som John D. Lee, som ble henrettet ved skyting for sin innsats. Metodene kirken har brukt for å tåkelegge sitt ansvar, har vært av en art som ganske enkelt gjør at "church historians" ikke fremstår som særlig tillitvekkende. Det er selvsagt mulig de har rett, men strengt tatt sier de ikke annet enn LDS har sagt hele tiden: At kirken som sådan ikke hadde noe ansvar og at i den grad mormonere deltok, så var det lokale elementer helt utenfor kirkens kontroll.

At voldelige mennesker i en voldelig tid begår voldelige handlinger er ingen nyhet. (Selv om det i dette tilfellet dreier seg om et særlig alvorlig og avskylig overgrep.) Og LDS ble utvilsomt behandlet meget lite pent av datidens myndigheter. Det er historie og tilhører historieforskningen. Det er LDS' fornektelse av historien og deres aktive motarbeidelse av forskningen som er den alvorligste anklagen i denne sammenheng. Det er den som hefter ved kirken i dag, ikke hva dens forgjengere eventuelt gjorde for 150 år siden. Og det er den som gjør dem til lillebrødrene til Holocaust-fornekterne og til tyrkernes skammelige benektelse av folkemordet på Armenerne.

Og dermed fremstår denne unnskyldningen som lite annet enn taktiske disponeringer for å kvitte seg med et selvpåført stigma og hjelpe Mitt Romney til Det hvite hus. Det eneste LDS kan gjøre for å renvaske seg, ikke for ansvaret for massakren, men for anklagen om konsekvent å motarbeide forskning som har kunnet implisere dem, er å slippe til uavhengige forskere, gi dem alle nødvendige midler og love aldri mer å underslå beviser og for eksempel mure dem inne i monumenter.

150 år siden Mountain Meadows-massakren

Det er i dag 150 år siden Mountain Meadows-massakren, hvor 120 ubevæpnede nybyggere ble massakrert av mormonere. Jesu Kristi Kirke osv. har brukt ettertiden på skamløst å gjøre hva de har kunnet for å skjule sannheten. Den dag i dag motarbeides alle som forsøker å avdekke hva som skjedde. Det er kanskje ikke helt på høyde med Holocaust-benektelse og tyrkernes tøvete forsøk på å benekte folkemordet på armenerne, men du verden som det ligner.

Jan Ingar Thon har en utmerket artikkel om massakren på ABCnyheter i dag. På torsdag skal han foredra om den på Kjettersk kjeller. Og der regner Deerstalker med å se sine kjære lesere.

Bye bye, dino

Utdødd som den er, har Dronten dyp sympati med dinosaurene. Men mens Dronten vet hvorfor den døde ut (de hersens nederlenderne og de forbaskede eggspisene grisene deres. Og, ja, det var en dårlig idé å legge eggene rett på bakken, men det hadde gått utmerket leeenge) er det som kjent uklart hvorfor dinoene dro.

Hittil har Dronten holdt en knapp på Gary Larsons teori om røyking, men nå har den store tenker og uforlignelige billedkunstner Jack Chick endelig forklart det hele på en (selv til ham å være) usedvanlig krystallklar måte. Uimotsigelig.

(Via Respectful Insolence.)

Dakar profeten

For å motvirke de verste konsekvensene av de fryktelige krenkelsene mot profeten i Sverige, skal Fredrik Reinfeldt møte en hel haug med ambassadører fra muslimske land. Dronten siterer fra Vårt Land:

Egypts ambassadør, Samah Mohamed Sotouhi, sier at ambassadørene har blitt enige om å overrekke den svenske statsministeren en liste med krav for en langsiktig løsning på Muhammed-krisen.

– Vi vil ha handling, ikke bare gode ord. Muslimene trenger beskyttelse av loven mot at profeten Muhammed skjendes, på samme måte som jøder og homoseksuelle har det.

[...] Ambassadørene mener at skoleundervisningen bør tilrettelegges slik at når elevene skal si sin mening, så skal det skje uten av noen blir såret eller krenket. En slik praksis må også inn i journalistutdannelsen. Videre krever ambassadørene at Sveriges parlament Riksdagen skal nedsette en komité som skal arbeide mot islamfobi."

Det skal bli interessant å se hvor langt de så aldeles gresselig tolerante svenskene kommer til å strekke seg. Dronten er plutselig enda litt gladere for at det er høyresiden som sitter med makten der borte ...

Alas, alas for England

Jevnlige besøk på Dekodet (noe dere andre også burde avlegge), har minnet Deerstalker om at han har viet så altfor lite tid til Chesterton. Hvilket er svært, svært urimelig, tatt i betraktning at Chestertorn er en gigant på feltet der Dronten kun har stukket inn en (utdødd) tåspiss. Uretten rettes herved bittelitt opp.

Deerstalker vil forøvrig på det sterkeste understreke at angjeldende dikt på ingen måte er valgt med tanke på for eksempel foregående post. Helt sikkert.

Elegy in a Country Churchyard
The men that worked for England
They have their graves at home:
And birds and bees of England
About the cross can roam.

But they that fought for England,
Following a falling star,
Alas, alas for England
They have their graves afar.

And they that rule in England,
In stately conclave met,
Alas, alas for England
They have no graves as yet.

Ikke stem på Deerstalker, del 2

Som en utdyping av Beate Gangås' angrep på det norske partisystemet, siterer Dronten fra Aftenposten:

– Hun driver politikk på skattebetalernes regning. Hvis det er valgkamp hun skal drive, får hun heller melde seg inn i et politisk parti og overlate ombudsjobben til andre, sier Tetzschner.

Beate Gangås mener Tetzschner bommer fullstendig.

– Det er meningsløst at Tetzschner krever min avgang. Han burde være glad for at jeg oppfordrer alle til å bruke stemmeseddelen sin og til å opplyse folk hvordan de bør bruke sin demokratiske rett til å påvirke, sier Beate Gangås.

Det er muligens bare Deerstalker som er en hvit, heteroseksuell mann – og derfor en trussel mot demokratiet – men sier det ikke veldig mye om Gangås (manglende) rolleforståelse at hun anser det hun driver med som "å opplyse folk om hvordan de bør bruke sin demokratiske rett til å påvirke"? Dette er ikke opplysning Gangås, det er politikk.

Det er ekstra søtt at Aftenposten har spadd opp et par venstrekneppede herrer som er sure på Gangås og gjerne vil bli valgt på grunn av sine evner og standpunkter. Nå må dere slutte opp'a tøyseguttene. Politikk er da vel ikke et spørsmål om hva folk mener ...

Smak, smakere, smakest

Dronten siterer en viss Didrik Søderlind på forskning.no:

"Filmkritikere liker kvalitet og raffinement, mens vanlige folk liker dustete underholdningsfilmer. Kanskje på tide å legge denne gamle klisjeen på hylla? For ny forskning tyder på at vanlige folk har god filmsmak de også, dersom de slipper reklamepresset."

Rent bortsett fra at forskernes metode, å se på "vanlige menneskers" filmomtaler på diverse nettsteder, virker absolutt loco (alt de har vist er vel hva slags smak filmnerdene har?), reiser den siterte ingressen et avgjørende spørsmål: Er ikke det å like dustete underholdningsfiler å ha filmsmak heller nå'a?

Vil ikke, vil ikke, vil ikke

Marianne Aulie vil ikke være TV3-klovn, vet Dagbladets analoge utgave å melde. Hun er ikke med i programmet Sangstjerner "... for å drite meg ut. Jeg tar det veldig seriøst."

"Marianne Aulie vil ikke være klovn." Det er noe med den setningen som ikke helt stemmer. Undres hva ...

Ikke stem på Deerstalker

Beate Gangås, vårt ærede likestillingsombud, tar til orde for at velgerne bør gi sin stemme til sånne som henne, altså lesbiske kvinner, heller enn til sånne som Deerstalker, som er så uheldig å være heteroseksuell mann (til alt overmål med utdannelse, uten funksjonshemninger, bosatt i en by og med langt bedre klessmak enn Gangås). St. Karitas av arbeidsfolkets parti er selvsagt enig med henne.

Deerstalker er litt overrasket, ettersom han ikke trodde det var likestillingsombudets oppgave å mene noe om utøvelsen av vårt representative demokrati, men så feil kan man altså ta. (Den øreklaffede vil forøvrig påpeke at han ikke står på valg noe sted og at overskriften som sådan er villedende. Men stemmer du i bydel Grünerløkken, oppfordres du med dette til å donere et kryss til Venstres bydelskandidatkandidat, den høystærede Pål Kristian Moen.)

Deerstalker skal senere i dag avsted til Rådhuset for å avgi sin stemme, med all sannsynlighet til partiet Høyre. Og det han egentlig lurer på er: Er det slik at Gangås gjerne vil at han skal sette et ekstra kryss ved sjarmtrollet Toril Fiskerstrand?

150 år siden USAs første terroraksjon

11. september er det 150 år siden de hersens mormonene, antagelig på ordre fra Brigham Young selv, massakrerte 120 uskyldige nybyggere ved Mountain Meadows. Av en eller annen grunn mistenker Deerstalker at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige kommer til å glemme å markere denne begivenheten.

Spørsmålet er: Burde noen ta på seg jobben med å minne dem på det? Og gjerne gjøre almuen oppmerksom på den skammelige historiefornektelsen de bedriver ...

Ubetalelig!

Den sentrale Høyre-ideolog Lene Alexandra er fornærmet på Vi Menn, fordi de har trykket bilder av hennes mye omtalte fremre deler, melder VGs analoge utgave.

Husk: To vote, to vote, to vote is OK! Fniiiiiiiis.

Fabelaktige overskrifter 4

– Barnedåp er en demonisk løgn fra helvetes avgrunn

Rett nok er det et sitat fra en sprøtting i en av det sydlige Norges sprøttnere menigheter, men denne overskriften fra Vårt Land er ikke desto mindre overkvalifisert til denne serien.

Det er ikke ofte en ser noe lignende i for eksempel VG ...

Høstløv

John Everett Millais' maleri Autumn Leaves er muligens Deerstalkers favoritt blant hans bilder og et av de mest fantastiske høstbilder noensinne malt. Det ble tili 1855-1856 og henger i Manchesters imponerende kunstmuseum (hvis de ikke har stuet det bort på et lager).

Maleriet spiller på motsetningen mellom de unge pikenes skjønnhet og høstløvets påminnelse om at alt ungt og vakkert blir gammelt og dør. (Hvis det da ikke dør før den tid ...)

Bildet er visstnok inspirert av et besøk hos Tennyson i 1854 og av Tennysons dikt The Princess, hvorfra følgende linjer er hentet :

Tears, idle tears, I know not what they mean.
Tears from the depth of some divine despair
Rise in the heart, and gather to the eyes,
In looking on the happy Autumn-fields,
And thinking on the days that are no more.

Én ting slår dog Deerstalker hver gang han ser det, også den gang han så originalen: Hva er det med den venstre hånden til den eldste av pikene, den som ser ut som en demonklo?

Imaginær Rex

Samtale om imaginær trussel ved Sognsvann:

Barn 1: "Det er en Brontosaurus Rex."

Barn 2 (tilfedigvis Deerstalkers eldste): "Neeeei, det er en Dinosaurus Rex!"