Knut Jørgen og julen

... julaften er egentlig i dag, 12. november og ikke 24. desember, sier kjendisastronom Knut Jørgen Røed Ødegaard.

Og han sier det til Dagbladet. Men hvorfor sier han det, sånn utover behovet for å høre sin egen røst? J0:

Astronomen sier det hersker en vitenskaplig konsensus om at Jesus ikke ble født i år 1, men «fire til åtte år før vår tidsregning».

Og 12. november, sju år før Jesus offisielt ble født, var planetene Saturn og Jupiter svært nære hverandre på himmelhvelvingen, noe som skapte ett tilsynelatende svært lyssterkt objekt.

Dette var sannsynligvis det som er blitt tolka som Betlehemsstjerna, noe som setter julaften til å være i dag.

Næ, se der ... Det er et eller annet lysfenomen på himmelen!

Det er visst en dalende stjerne.

Kan det være ... deg, Knut Jørgen?

Uforsettelig? Knappest

21-åringen kjørte i 123 kilometer i timen i en 60-sone, hadde 1,8 i promille og snakket i mobiltelefon da han kjørte av veien og rett inn i en campingvogn. En 33 år gammel kvinne ble drept. Hennes to barn, som sov i samme vogn, overlevde.

Mannen er nå dømt til to og et halvt års fengsel. Et halvt år kortere enn aktors påstand. Som, hvis jeg husker rett, må ha vært på halvparten av strafferammen for uforsettelig drap.

Muligens er det fordi jeg hverken har bil eller førerkort, men jeg slutter aldri å la meg overraske over hvor lave straffer som ilegges når denne typen totalt hodeløs opptreden får et tragisk utfall. Mannen var full, uoppmerksom og kjørte i mer enn det dobbelte av tillatt hastighet. Hvor mye mer forsettelig kan egentlig et uforsettelig drap være?

Den mest nærliggende sammenligningen er en mann som går nedover gaten med bind for øynene og kaster kniver rundt seg. Kan det egentlig kalles uforsettelig hvis han treffer noen?

Meland Gruppens Intra Nett

Meland Gruppen, mediehuset som i samarbeid med Astrid Meland driver bloggen ved navn "Astrid Meland", har etablert et eget "Intra Nett". Utdrag derfra er å lese i høyremargen på bloggen. Det er ... instruktivt. Vi her i selskapet er imponerte og tillater oss å sitere:

08.11.08: Igang setting av "Anerkjennelses" program for personalet. Programmet gir et viktig budskap til alle ansatte i bedriften, ikke bare "vinnerne". Bud skap: Det finnes ikke anerkjennelses program på høyeste nivå i bedriften. Personalet på lavere nivå vet at dersom de jobber hardere, har de sjansen til å nå et sjefs nivå der det ikke finner "Anerkjennelses" program.

07.11.08: Problemer med å logge på data maskinen? Finn oppskriften på intra nett.

Så lager vi fred i Kongo dere!

Norske politikere har kastet seg ut i den internasjonale ønsketenkningsbonanzaen, hvor man skal løse konflikten i Kongo med å sende avgårde et par-tre hundre ekstra FN-soldater, eller, enda bedre, vedta resolusjoner om at nå må de sannelig se til å ta seg sammen der nede.

Det hele gjennomsyres av en tro på at konflikten på en eller annen måte er rasjonell. At det helt sikkert må finnes en fornuftig løsning på problemet. Bare man leter godt nok.

Det man overser er hvor knekkebrødsprø en del av konfliktens aktører er. BBC melder om at tutsigeriljaen CNDPs leder, general Nkunda (en mann jeg må innrømme får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg), truer med å styrte regjeringen i Kinshasa:

"If he refuses to talk now he will not be able to rule Congo and to lead it," he said, referring to President Kabila.

"We have to liberate Congo. Congo has to be free and to develop."

Bare for å sette dette i perspektiv: Det er innpå 1600 kilometer til Kinshasa. Og vi snakker ikke Autobahn. Nkunda har, hvis man skal være velvillig, seks tusen mann under våpen. (Jeg har sett langt lavere anslag.) Og nå skal han innta hovedstaden. Og kontrollere landet. Som for ordens skyld er ufattelig digert.

Nettopp. Som sagt: knekkebrødsprø. Det er nesten så man forstår at Kabila ikke vil snakke med ham.

Men så er det et lite tilleggsproblem: Nkunda har en god sak. Ikke at han og voldsmennene hans slåss for det gode, for all del, men hans argument om at tutsiene i øst-Kongo trenger beskyttelse er reellt nok. De kom dårlig ut av valget, slik det var å vente for en minoritetsgruppe. Og de har unektelig en viss erfaring fra nærområdet om at hutuene ikke bare vil dem vel. Noe FDLR-gerilajen – den lokalte hutumilitsen – minner dem om med svært jevne mellomrom.

Så jepp, en to-tre hundre ekstra FN-soldater burde fikse saken. Det har vi vel også gode erfaringer med fra Rwanda, når jeg tenker meg om.

En klassisk flopp

Jeg saumfarer nettet etter illustrasjoner til en Nostradamus-artikkel. Og opp poppet denne, en faksimile av Leif Osvolds klassiske leserbrev "Internett en flopp!". Den er et stjerneeksempel på ting som bare blir morsommere ettersom tiden går.

Klikk på bildet for en leselig versjon.

"Streng, men riktig." Eh, vel ...

"Hva får en 25 år gammel student til å lure ni år gamle jenter til å kle av seg foran webkamera?" spør Inge D. Hanssen i en kommentar i Aftenpostens analoge del. Og: "Sjelden eller aldri har jeg lest om handlinger som krenker barns integritet så grovt. En enstemmig rett uttaler da også at krenkelsene er så grove at det er vanskelig å sette ord på det."

Om dommen skriver han at det er "en streng, men riktig dom". Det eneste jeg lurer på er hva dette har med setningen før å gjøre. Den lyder: "Studenten ble i går dømt til to års fengsel hvorav seks måneder betinget i Oslo tingrett."

(Det er klart, var han blitt dømt til ubetinget i Oslo tingrett, ville det vært noe helt annet. Nesten for grusomt.)

Gentlemen on the net

Apropos forrige post og siden noen uttrykte ønske om å se Acoustic Strawbs live, eller beklaget seg over ikke å ha vært der: Jeg lastet her om dagen ned live-platen Painted Sky fra eMusic: Ni spor, innspilt live i California i 2004 (antagelig, informasjonen hos eMusic er ikke alltid like troverdig).

Det er uansett en glitrende plate, med Cousins på sitt aller beste og fantastiske versjoner av klassiske låter. Mange av dem er de samme som de sang på Hamar og versjonene her er om mulig enda bedre. Den er herved anbefalt, selv om det ikke følger med guinness via bredbåndet.

(Og hvis noen fortsatt ikke er kunder hos eMusic, skal det være meg (en innbringende) fornøyelse å anbefale dem.)

Gentlemen on the road

Yrkesmessige årsaker dro meg til Hamar i går, for å foredra om konspirasjonsteorier. Til Rica Olrud Hotell, for å være presis.

Forsamlingen var ... vel, la oss bare si at jeg følte meg ung. Og hotellet er ... stort. Og i baren spilte de dansebandmusikk og ...

Da en gammel venn ankom (for å foredra om Darwin), lot han seg lokke. Jeg hadde kjøpt lokalavisen og konstatert at Dave Cousins, SELVESTE DAVE COUSINS, og et par av de andre herrene som utgjør dagens Strawbs skulle spille på en pub i Hamar sentrum.

Og som de spilte. Og som de sang. Cousins har et rikholdig låtutvalg å velge fra. Og Dave Lambert og Chas Cronk (som, for å ha sagt det, har spilt i Strawbs siden henholdsvis 1972 og 1974) er, i tillegg til å være glitrende musikere, også udmerkede sangere. De tre herrene kan synge harmoni, for å si det slik.

Og Cousins ... Cousins ser ut som en blanding mellom en drosjesjåfør (som Hamar for ordens skyld trenger fler av), en lommetyv og en sånn fyr som driver en butikk hvor de brenner røkelse og selger ulik arkana. Og han har en mimikk og et kroppsspråk som klart minner mest om sistnevnte.

I det ene øyeblikket ser han ut som en satt engelsk herremann. Så veiver han litt mer armene og introduserer en sang med lukkede øyne og et skjelmsk smil. Og jeg fikk straks et behov for å sjekke om lommeboken var på plass. Det var den. (Om enn noe tommere. Det koster å se gamle helter.)

Jeg følte meg dog fortsatt ung. De blant de omlag 70 gjestene som var yngre enn meg, lot til å være der sammen med foreldrene sine. Av og til lønner det seg å gjøre som faren din sier.

Jeg har hørt en god del på nyere band i grenselandet mellom folk og prog i det siste, og arven fra Cousins & co er tydelig hos mange av dem. Mange av dem er svært gode, men det er få låtskrivere av Cousins kaliber. Og selv om Cousins beste låter nok ligger bak ham, vitner The Broken Hearted Bride fra i år om at han fortsatt er fullt på høyden med dagens folkprogstere.

Og hvis du er i Bergen i morgen, søndag 2. november: Se dem på Garage.

Bilulykke? Ha!

Jörg Haiders politikk var aldri direkte edruelig. Så det passer sånn sett godt at han ikke nettopp var edru da han døde.

Skjønt full? Bilulykke? Ha! Over på Takimag er de i full gang med å spekulere i hva som egentlig skjedde – og den onde planen det er del av. For eksempel sånn:

Actually, the fact that every time a so called far right politician (perhaps anti-establishment is a better term) is about to make significant gains something happens should raise some suspicion. Pim Fortuyn was killed a few days before his success, in Haider’s case he might even have become chancellor.

Blodig ... innsikt ... tror jeg

Aftenposten vil så gjerne være en seriøs avis. De vil så gjerne gi oss innsikt. Så gjerne vil de gi oss "innsikt" at de har etablert sitt eget magasin og kalt det ... Innsikt.

Og i siste nummer har de sluppet til en Janne Stigen Drangsholt for å skrive ... innsiktsfullt om vampyrer. Drangsholt er "stipendiat ved Institutt for fremmedspråk på Universitetet i Bergen og forsker bl.a. på myteteori og moderne britisk lyrikk". Hvilket unektelig låter ganske skremmende.

Nevermind. Hun skriver rett så ... innsiktsfullt om vampyrer. Etter å ha blandet ulike vampyrlignende forestillinger sammen til en riktig blodig smørje, kommer hun til noen ... innsiktsfulle konklusjoner. Jeg siterer (ettersom Aftenposten ikke bare vil gi oss ... innsikt, men også tjene penger på produktet, har jeg ikke funnet artikkelen på nett).:

"Som hos vampyren er menneskets drifter bådet rettet inn mot livet og mot det ukjente. I hvert fall ifølge Freud, som sier at menneskets libido alltid også er en dødsdrift, det vil si en lengsel rettet mot den uorgansierte tilstanden før livet.

Mens mennesket holder disse driftene i sjakk ved hjelp av fornuft og rasjonalitet, er vampyren ett med sitt eget begjær. Faktisk er vampyren på mange måter en antitetisk oppfyllelse av disse driftene i sin umettelige appetitt på livet midt inni døden. Hos vampyren er det ingen betenkninger eller overveielser. Vampyren lyster, og handler i tråd med dette. Det er gjennom dette kjennetegnet vi ser at vampyren ikke først og fremst er et fysisk vesen, men en filosofisk myte om de dypeste livsprosessene.

[...] Mens vampyrens gjentagelsestvang speiler menneskets tilstand i livets sirkel, er vampyren absolutt umenneskelig i sin grenseløshet, desperasjon og altomfattende narsissisme. Det udødelige er fanget i et kaos hvor liv og død er uløselig sammenknyttet i et forhold uten motsetninger.

Og det en tilstand vi skal passe oss for."

Eh, ja, nettopp. Det var ... innsiktsfullt. Jeg skal huske på å takke nei neste gang noen tilbyr meg å bli vampyr sånn litt utpå lørdagskvelden. For jeg vil virkelig, virkelig ikke bli "en filosofisk myte om de dypeste livsprosessene". Det er definitivt en tilstand jeg skal passe meg for.

La meg se, hvor la jeg nå staken og vievannet?

(For ordens skyld, det er Yutte Stensgaard, ikke Drangsholt på bildet.)

Søte saker

Eirik Newth gjorde meg oppmerksom på Christoph Niemanns utrolig søte lille sak The Boys and the Subway, om sin to sønners besttelse av New Yorks t-banesystem. Les og nyt.

Ha-ha-Hastur?

Ryktene vil ha det til at Hastur er tilbake blant oss. Men vi er nå skeptiske, ja. Skeptiske er vi ...

Tentakkel meg til

Hva gjør egentlig et monster i hverdagen? Kan de bare hvile i ro og fred i sitt hus på Ryen? Man skulle tro en Great Old One kunne nyte sin pensjonisttilværelse, men nei da. For det er så altfor meget å henge tentaklene i ...

Corporate Cthulhu er ført i pennen av Drew Pocza, som har en rekke tentaklede godsaker hjemme hos seg.

Slemme juryen

"Nesten halve juryen mener OJ drepte kona," proklamerer Dagbladet og spør: "Ble 61-åringen utsatt for hevnaksjon?"

Her i selskapet lurer vi bare på én ting: Hvordan klarte de å sette sammen en jury med så få som tror han drepte sin kone?

Hey, you!

Siden forskrudd evolusjon var tema for noen posters tid siden ...