"An ordinary merang ..."

Stand up-komikere sånn rent generelt burde snarest sette seg. Men dette er seks minutter med gode vitser fra Milton Jones. Og det er noe helt annet.

(Via The hermeneutic of continuity.)

Vel ønsket. Men rett skrevet?

Husk å dobbeltsjekke hvem dere sender ønskelisten til. Særlig hvis dere er en av disse dystre, sortkledde som resten av året vil holde seg inne med dem som ikke er like opptatt av godhet ...

Hey, you!

Siden forskrudd evolusjon var tema for noen posters tid siden ...

Elefantastisk festlig

Jeg tror historien om amerikanske mediers behandling av John Edwards utroskap (de holdt kjeft) er tilstrekkelig kjent til at denne fungerer for et norsk publikum. Den gjorde i det minste morgenen min litt lystigere.

(Via The Constructive Curmudgeon.)

Litt sånn høyrevridd

Kjetil og Ragnar er unge og kristne og skriver om ateistiske bumperstickers, og de, stickerne altså, har et problem. Kjetil og Ragnar synes sikkert problemet er at de er ateistiske. Jeg sliter mer med at de ikke er morsomme. ”Det eneste du ikke kan tilgi et menneske er at det kjeder deg,” som Oscar W så elokvent formulerte det.

Jeg ble minnet om en morsom artikkel jeg leste for noen dager siden, av den tidvis fryktelig morsomme John Zmirak, som jeg har skrevet om før. Zmirak er fryktelig konservativ og fryktelig katolsk og skriver for takimag.com, som vel best kan karakteriseres som “reaksjonære og stolt av det”.

(Det finansieres av Taki, gresk shippingmillionærarving, mangeårig skribent i av High Life-spalten i Spectator, erklært levemann og dranker, med en dom for kokainbesittelse og dertil tilhørende fengselsstraff bak seg, Rommel-beundrer og stifter av American Conservative – sammen med Pat Buchanan.)

Anyway, Zmirak har noen forslag til gode bumperstickers, og denne fikk, perfekt oppsummering av denne delen av amerikansk høyreside som den er, meg til å knekke sammen av latter:

“Arm the Unborn to Guard the Border.”

Jeg må også tilstå en dyp svakhet for denne, som er en gammel favoritt og som dukker opp i kommentarfeltet til samme sak, om enn i en litt dårligere versjon (og ja, vi er i skjæringspunktet mot den delen av amerikansk høyreside også):

“If I had known this would happen, I’d have picked my own damn cotton.”

Jeg har sett den på Ku Klux Klan-t-skjorter og den er selvfølgelig ytterst smakløs og moralsk aldeles forkastelig. Men den er åkke som ustyrtelig morsom.

Hysterisk

Jeg lovet Dodofruen lenken til denne. Og siden jeg lo. Og lo. Og lo. Og lo. Så unner jeg dere andre den også. Zmirak er, for ordens skyld, erkekonservativ katolikk. Denne, av samme mann, om hvor slem han var før han ble en god troende, er muligens enda morsommere. Sitat:

A stuffy, insufferable pipe-smoking Hegelian invited me out to lunch—and I wondered why, since our mutual dislike was fairly open. I soon discovered he wanted someone on whom to try out his favorite anti-Catholic zingers. He recited one in particular with such relish that I could tell he’d been waiting for years to use it: “What I don’t understand about you Catholics is how you can worship a God who tells you ‘EAT ME.’” I smiled, and offered the mild answer which turneth aside wrath: “What I don’t get is how you Jews can worship a God who forbids lobster to the only folks who can afford it.” Turning purple, he actually stamped his little Rumpelstiltskin foot and shrieked: “That’s anti-Semitic!”

Noen har det moro

Det er Øya-festival. Så jeg lytter tradisjonen tro kun til klassisk musikk. Men jeg tilstår å ha veket fra den sanne sti en sjelden gang i nær fortid. For et par uker siden fikk jeg en CD fra den amerikanske musikklangeren CD Baby. Innholdet kan vi komme tilbake til en annen gang. Det jeg vil dele med dere, mine tålmodige lesere, er beskjeden om at den var på vei:

Your CD has been gently taken from our CD Baby shelves with sterilized contamination-free gloves and placed onto a satin pillow.

A team of 50 employees inspected your CD and polished it to make sure it was in the best possible condition before mailing.

Our packing specialist from Japan lit a candle and a hush fell over the crowd as he put your CD into the finest gold-lined box that money can buy.

We all had a wonderful celebration afterwards and the whole party marched down the street to the post office where the entire town of Portland waved "Bon Voyage!" to your package, on its way to you, in our private CD Baby jet on this day, Wednesday, July 9th.

I hope you had a wonderful time shopping at CD Baby. We sure did. Your picture is on our wall as "Customer of the Year." We're all exhausted but can't wait for you to come back to CDBABY.COM!!

Thank you, thank you, thank you!

Sigh...