Viser innlegg med etiketten blogger. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten blogger. Vis alle innlegg

tirsdag 11. november 2008

Meland Gruppens Intra Nett

Meland Gruppen, mediehuset som i samarbeid med Astrid Meland driver bloggen ved navn "Astrid Meland", har etablert et eget "Intra Nett". Utdrag derfra er å lese i høyremargen på bloggen. Det er ... instruktivt. Vi her i selskapet er imponerte og tillater oss å sitere:

08.11.08: Igang setting av "Anerkjennelses" program for personalet. Programmet gir et viktig budskap til alle ansatte i bedriften, ikke bare "vinnerne". Bud skap: Det finnes ikke anerkjennelses program på høyeste nivå i bedriften. Personalet på lavere nivå vet at dersom de jobber hardere, har de sjansen til å nå et sjefs nivå der det ikke finner "Anerkjennelses" program.

07.11.08: Problemer med å logge på data maskinen? Finn oppskriften på intra nett.

torsdag 4. september 2008

Mullaen er vekk, leve Mullaen!

De slemme menneskene hos Enjoy Diary har vært slemme mot min lille, snille venn, Den gale mullaen. Så bloggen hans er for øyeblikket vekk. Som en sviske.

Han har, i det minste inntil videre, sluttet seg til det gode selskap på Blogspot. Den gale er å finne her.

Ïa! Ïa! Hastur Fthaghn!

fredag 4. juli 2008

I blogghimmelen

Jeg har mye å være takknemlig mot min udmerkede kollega Knut A. Berg for. Ikke minst for å ha vist meg veien til Varieties of Unreligious Experience. Den føres i pennen av Conrad H. Roth, en engelskmann bosatt i USA, og er noe så sjelden som en vanvittig velskrevet blog, stort sett bare om ekstremt obskure og kuriøse temaer, skrevet av en mann som har noe å si. Det er med andre ord bloghimmelen.

Jeg skal ikke en gang prøve å forklare Conrads verden. Dere er frie til å finne deres egen vei i den. I stedet skal jeg gjengi et kort sitat om Paris, som gledet mitt frankofobe hjerte:

The city fills me with a slight horror, and yet I can't put my finger on quite why. Perhaps it is the visual monotony, or else the surfeit of grand architectural statements begging to be photographed, just like the Gioconda. Paris hardly allows you to find out for yourself. Everywhere is known, or not worth knowing.
 
Site Meter