På vei til et hvitt hus?

Hablog videreformidler et bilde av familien Huchabee. Vi føler oss tvunget til å ta stafettpinnen. Og gutta ser i det minste ut som et langt fremskritt fra Chelsea.

De stripete skjortene gir oss av en eller annen grunn assosiasjoner til Beach Boys. Vi vil dog muligens anbefale de yngre herrene å styre unna surfbrettet ...

Trommelommelom

Det er alltid beundringsverdig når mennesker tar mot til seg og innrømmer tabubelagte lengsler.

En venn av oss, som skal forbli anonym (men muligens må flytte til Ås), har innrømmet en lengsel etter å spille bodhrán i et irsk folkemusikkorkester.

I hvert fall hadde han det inntil han oppdaget en hel nettside kun viet bodhrán-vitser. Vår favoritt er denne:

Fellow walks into a pub in Belfast with a plastic bag under his arms. The bartender asks "What's that?" "Six pounds of semtex", he answers. "Thanks be to Jaysus; I thought it was a bodhrán!"

Denne er heller ikke så dum: What is the difference between a bodhrán player and a terrorist? Terrorists have sympathisers.

Vil Iran lytte?

Morrissey vil følge i Chris de Burghs fotspor og dra til Iran for å underholde, melder Da-bla. Og for noen dager siden kunne vi lese at Iran vil ta opp igjen skikken med å henrette mennesker ved å kaste dem ut fra stup.

Pleeeeeeeeeease ...

Flash ... out

George MacDonald Fraser, som gav verden Flashman, har tordnet ut av tiden, melder The Chap. Selv har jeg fortsatt til gode å lese en eneste Flashman-bok, men flere tillitverdige herrer har insistert på at jeg vil ha glede av dem.

Så la oss heve vår whisky i taus respekt og ønske Fraser lykke på reisen.

Glemt glam funnet

Her i selskapet har vi som kjent en generell forkjærlighet for tapte saker og en spesiell for hår-metall. Særlig når den er dynket i glam og marinert i lekre riff.

Så da blurben til Amazon hyllet Vains No Respect som en av de glemte mesterverkene i genren, vel hva annet kunne vi gjøre enn å si "ja takk"?

Og det var lurt det. Vain er litt mer metall enn hår-band generelt. De er langt mindre Aerosmith enn G'n'R, styrer unna akustiske ballader (i hvert fall nesten) og mikser det beste fra Sweet med det beste fra New York Dolls. Det er cocky, teit og innmari tøft. Og de ser selvfølgelig aldeles idiotiske ut.

De er kort sagt rock'n'roll sånn den burde være, det absolutte anti-U2. Og det skader ikke at låtene er sinnsykt catchy.

Det er litt for tidlig å si, men vi mistenker at det er et funnet mesterverk.

Ne-po-ti-hvafforno?

Jeg ble nylig minnet om et riktig festlig intervju med en sort stand up-komiker jeg en gang i tiden så. Han moret seg stort over dannede hvite menneskers evne til å skli rundt det opplagte, når det blir for vanskelig. Selv om det kun er en eneste sort person i salen, påpekte han, vil de insistere på å omtale ham som "han med den hvite dressen" eller "han med de røde skoene" når de skulle forklare hvem de mente. Hudfarve blir helt enkelt for vanskelig.

Jeg ble minnet om dette etter utpekingen av Benazir Bhuttos etterfølger: hennes egen sønn, flankert av hennes fengselsfugl av en mann. Selv fniste jeg så jeg holdt på å rulle under bordet. Men så vidt jeg så var det ikke et eneste medium som kommenterte det mildest talt lattervekkende i utpekingen. Og det etter damen de anså som demokratiets fremste forkjemper i Pakistan.

Den mest politisk ukorrekte av dem alle, Taki, legger derimot ikke fingrene mellom:

"When Emperor Caligula appointed his favorite horse to the Roman Senate, wiser men assumed he had lost his senses. The PPP’s acceptance of the 19-year-old as their chairman proves that Pakistanis lost their senses long ago."

Hvor vanskelig er det egentlig å stave "nepotisme"?

Fniiiiiiiiiiiiis

Jeg vet jeg er ondsinnet, men det kan umulig bare være jeg som finner det hysterisk festlig at Vårt Land kjøper Ny tid?

Ringens regissør regisserer igjen

Det meldes av Peter Jackson skal filme Hobbiten likevel. Næmmen. Han og New Line som var sånn uvenner.

For å gjøre det skikkelig, skal han sannelig lage to filmer av boken.

Nå tilstår Deerstalker gladelig å være blant de som er nøttete nok til å mene at noe av beskjæringen i Ringens Herre gikk ut over historien. (Hvor vanskelig er det egentlig å spille litt dramatisk musikk og erklære "Seventeen years later!"?)

Men nøtt eller ikke nøtt, den øreklaffede skjønner fortsatt ikke hvordan Jackson skal strekke Hobbiten til to filmer. Skal de være vedlig korte? Skal scnenene dra-a-a-a-a-a-a-a-s ut? Skal historien, eh, påskjæres? En kjekk liten tvist for å få med Legolas?

Whatever. Jeg tror jeg gleder meg. Litt.

Det lurer jeg på

Vi satt der og ventet på barne-TV, smådrontene og jeg, og plutselig gikk det opp for meg at de spiller musikk under nyheter for døve. Musikk som godt kunne vært i bakgrunnen på en film der nakne tyskere dasket mot hverandre. Og de spiller den veldig lavt.

Hvorfor spiller de den? Og hvorfor så lavt? For ikke å forstyrre de døve?

Gruelig trist historie

Dagbladet bringer i dag en hjerteskjærende historie om stakkars latinamerikanske gjengmedlemmer som har problemer med å gli inn i samfunnet, bare fordi de har ansiktet fullt av tatoveringer. Den hadde om mulig vært enda mer hjerteskjærende hvis de ønsket å gli inn i samfunnet for å bli nyttige borgere, heller enn for å stjele det de kan komme over, men det er like fullt gruelig trist med sånne gruelig triste historier.

Ian memoriam

Deerstalker teller blant sine venner flere som anser "politisk korrekt" som skjellsord. Skulle noen av dere føle dere skikkelig politisk ukorrekt, kan dere gå hit og skrive noen minneord for Ian Smith.

Hva skjedde så?

Damian Thompsons udmerkede blog Holy Smoke, har de siste månedene i all hovedsak vært viet Pavens frislipp av messen på latin og hvordan den liberale del av den katolske kirke i Storbritania har forholdt seg til det. Det er interessant nok, men ikke helt mitt kar med røkelse.

Nå har han imidlertid lagt ut en interessant sak om en BBC-journalist som har fortalt en uskyldig (og heller umorsom) vits som antydet at Gillian Gibbons, læreren med den sudanesiske teddybjørnen vet dere, har en hund som heter Muhammed. Noen er, ikke overraskende, krenket.

Saken er interessant nok, og jeg er enig med Thompson i at BBC burde legge av seg den servile holdningen til sytende muslimer (og som de kan syte), men det som virkelig fanget min interesse er et spørmsål i en av kommentarene: Hva skjedde med teddybjørnen Muhammed?

En bjørn ved navn ...

Noen saker kan ikke parafraseres. Eller siteres litt fra. De må stjeles. I sin helhet. Denne, stjålet fra The Chap, er en slik sak:

A bear has been thrown into solitary confinement at Paddington Green police station, after being found at Paddington railway station with a label attached to his duffel coat naming him as "Mohammed". The label also proclaimed his origins as "Darkest Sudan".

Under British appeasement to Sharia Law, it is illegal to leave bears unattended at railway stations. It is also illegal to name them Mohammed, Jesus, Buddha, Satan or any other name deemed ridiculous for a bear. The law clearly states that all bears must be named things like Baloo, Rupert or Huggy.

A spokesman for the Association of Shouty Moslems shouted: "Everything about this bear is an offense to Islam, from his duffel coat and battered sou wester to his quaint little suitcase and his penchant for marmalade sandwiches. But most of all his name, which is only allowed for Sudanese schoolchildren and half the male Moslem population. The bear must either change his name to something more suitable, such as Pooh, or die."

Mohammed was said to be "confused" at being hurled into solitary confinement, and was concerned as to when he might be given some marmalade. "This would never happen back home in Darkest Sudan," he said to his lawyer. "I only came here for the excellent railway services and the famous British tolerance."

Rettferdig? Ja jøss

Finsk rett har benådet Juha Valjakkala, som i 1988 henrettet en familie på tre i Nord-Sverige. "Det var deilig å våkne i dag. Beslutningen var bra og rettferdig," uttaler han til Aftonbladet.

Det er muligens greit nok at Valjakkala slipper ut (skjønt jeg ville ha ønsket meg en forvaringsording hvis jeg var finne), men rettferdig? Det er nesten kvalmt nok til at han burde sone tyve år til. Pføy.

Den lille forskjellen

Bare 49 % av Venezuelas befolkning ville ha Hugo Chávez som president til 2050. Close, but no cuban cigar ...