Ikke f**n!

"Barnedrapsdømte Viggo Kristiansen (29) har søkt om fengselspermisjon for å delta på en journalistkonferanse i Kristiansand," skriver Dagbladet og utdyper: "Et av hovedtemaene på konferansen vil være Kristiansens kommende søknad om gjenopptakelse av Baneheia-saken."

Skal vi se, dette var vanskelig, hvor mange e'er kan man i grunnen få plass til i et "Nei!"?

Historien om et drap

Den høystærede hr. Armagnac donerte meg til min siste fødselsdag et abonnement på det udmerkede litterære tidsskrift Granta. (Fortsett gjerne med det.) Blant mange perler i siste nummer, falt jeg særlig for Tim Lotts artikkel The Judgement of Lut, om drapet på hans litterære agent Rod Hall.

Den homofile Hall var nylig blitt alene, etter et flere tiårlangt forhold, og hadde gitt seg en svært frivol tilværelse i vold. Det viste seg ikke å være så lurt. Han ble funnet opphengt over badekaret sitt – i full SM-mundur – og slaktet. Av alle steder i et badeværelse i et konvertert klokketårn.

Hall ble myrdet av en ung elsker, en muslimsk mann ved navn Usman Durrani, som fremstår som både stakkarslig, ekstremt dysfunksjonell og særdeles usympatisk. I et interessant intervju med Lott, på nettsidene til Granta, gir han lar beskjed om hva han mener om Durani:

– I don’t give a fuck about him. I don’t want him to die but I hope he serves his time in prison and I hope he learns from what he’s done; he cut to pieces a wonderful man. No, I feel no responsibility or sympathy for Usman Durrani at all.

Artikkelen er en fascinerende meditasjon over volden vesen og hvordan en voldshandling har konsekvenser langt ut over selve handlingen. Den er på ingen måte optimistisk. Det kan ikke være noen lykkelig slutt i en slik ulykkelig historie, bare sorg, smerte og en lengsel etter glemsel. Artikkelen slutter slik:

As the service concluded, I was aware that I felt nothing. I felt nothing at all. I just felt empty. I was almost the first one to leave the church. I couldn’t fucking wait to get out of there and forget about death and its fearful implacability. As I stepped out on to the street, all I wanted to do was look away from the part of me that was seduced by the tower; that in my most hidden self ached for it.

I think Rod knew that feeling, that longing for nothing, for non-feeling, for death itself. I think Rod, in those final moments in the tower, found out all that there was to know about seduction and of fairy tales and of gods.

Artikkelen kan vanskelig anbefales sterkt nok. Den er lang, men den er i høyeste grad verdt innsatsen.

Lommer humor

"Gleden har hull i lomma – kan noen sy det igjen?" skrålte sangfuglene Anne Grethe Preus og Vibeke Saugestad, rett etter morgensendingen i NRK Trøndelag – hvor de hadde omtalt lommemannen. Ifølge Adressa resulterte det i at flere lyttere satte morgenkafen i vrangstrupen.

Hablog antyder at lommemanndebatten nå begynner å bli en smule absurd, og nevner eksempler på ting det nå kan være problematisk å omtale, som folk fra Lommedalen og Bilbo Lommelun (hva haaaaaar han i lomslene sine?).

Selv blir jeg, svinsk råtten humor som jeg har, minnet om tidenes overskrift i en norsk avis, i kvalitetsavisen Søndag Søndag, etter at tennisspiller Morten Rønneberg pådro seg en lengre fengselsstraff: "Lommetennis i syv og et halvt år for narkolanger Rønneberg."

Og forøvrig bør lommemannen, hvis han er skyldig, innvilges en meeeeeeeget lang forvaringsdom. Bare sånn at det er sagt.

Rettferdig? Ja jøss

Finsk rett har benådet Juha Valjakkala, som i 1988 henrettet en familie på tre i Nord-Sverige. "Det var deilig å våkne i dag. Beslutningen var bra og rettferdig," uttaler han til Aftonbladet.

Det er muligens greit nok at Valjakkala slipper ut (skjønt jeg ville ha ønsket meg en forvaringsording hvis jeg var finne), men rettferdig? Det er nesten kvalmt nok til at han burde sone tyve år til. Pføy.

Ut på tur

Deerstalker er vendt tilbake fra Sardinia (meeeeeer grappa ...) og har tøvet litt rundt på nettet. Der fant han en gammel sherlockiansk vittighet, denne gang på italiensk. Tilfeldig? Ganske sikkert, men her er den uansett på Sherlocks eget sprog:

Sherlock Holmes and Dr. Watson go on a camping trip, set up their tent, and fall asleep.

Some hours later, Holmes wakes his faithful friend. 'Watson, look up at the sky and tell me what you see.'

Watson replies, 'I see millions of stars.'

'What does that tell you?'

Watson ponders for a minute. 'Astronomically speaking, it tells me that there are millions of galaxies and potentially billions of planets. Astrologically, it tells me that Saturn is in Leo. Timewise, it appears to be approximately a quarter past three. Theologically, it's evident the Lord is all powerful and we are small and insignificant. Meteorologically, it seems we will have a beautiful day tomorrow. What does it tell you?'

Holmes is silent for a moment, then speaks. 'Watson, you idiot, someone has stolen our tent.'