Glemt glam funnet

Her i selskapet har vi som kjent en generell forkjærlighet for tapte saker og en spesiell for hår-metall. Særlig når den er dynket i glam og marinert i lekre riff.

Så da blurben til Amazon hyllet Vains No Respect som en av de glemte mesterverkene i genren, vel hva annet kunne vi gjøre enn å si "ja takk"?

Og det var lurt det. Vain er litt mer metall enn hår-band generelt. De er langt mindre Aerosmith enn G'n'R, styrer unna akustiske ballader (i hvert fall nesten) og mikser det beste fra Sweet med det beste fra New York Dolls. Det er cocky, teit og innmari tøft. Og de ser selvfølgelig aldeles idiotiske ut.

De er kort sagt rock'n'roll sånn den burde være, det absolutte anti-U2. Og det skader ikke at låtene er sinnsykt catchy.

Det er litt for tidlig å si, men vi mistenker at det er et funnet mesterverk.

Fra det ene til det andre

To poster tilbake nevnte vi en musikk-CD viet glam og hårete metall. Nærmere lesning av infosidene i tilhørende magasin, avdekket det som antagelig må være musikkhistoriens mest dramatiske navneskifte. Blant trudeluttene er en trivelig sak med bandet Cuddly Toys. Som begynte karrieren som Raped ...

Hår, hår, hår

Vi her i selskapet, utdødde som noen av oss er, har en forkjærlighet for fortapte, forskrudde og fjollete fenomener. Derfor har vi en svakhet for god, gammeldags hårmetall. Akkurat nå klinger denslags høylytt i våre lokaler.

Siste nummer av det ellers ikke veldig festlige bladet Classic Rock inkluderte nemlig CDen Trash Glam 2.0. Og ut strømmer band som The Poodles, Y&T, Lillian Axe (bildet) og Hell'n'Diesel fra høyttalerne. For ikke si det helt akseptable bandet med det fantastiske navnet Drugdealer Cheerleader ...