Regnet faller ned over Oslo, slik det gjerne gjør, og aktualiserer det gamle spørsmålet "hvorfor i he&#¤te valgte Bjørnson seg april?"Så hva gjør man når man har småfugler i redet som ikke anser det som den perfekte søndag å sitte helt i ro, drikke te, lytte til dannet musikk (en ny Dusty Springfield-samling er i hus) og lese i en bok? Man går på museum. Man tar nærmere bestemt t-banen til Oslos aller beste museum, Sporveismuseet.
Sporveismuseet er slik et museum skal være: Udmerket utstilling, kun få forsøk på å være overdrevent pedagogisk og ingen andre opplevelsesorienterte innslag enn de utstillingen i seg selv kan by på. Og når den består av et tyvetalls trikker og et titalls busser er det da heller ingen grunn til å be om så mye mer. De få forsøkene på pedagogikk er så klønete og sjarmerende at de er søte. Og i tillegg er det drevet av noen trivelige entusiaster som oppriktig liker det de driver med.
Det minner om mitt livs morsomste museumsopplevlese: Skrivemaskinsmuseet i Valletta, hvor en lokal geek hadde leid et sentrumslokale og stilte ut samlingen sin. En fascinerende oppvisning i hvor mange krinkelkroker utviklingen kan ta før man når frem til noe som i ettertid virker opplagt. Det tok for eksempel en liten evighet før noen kom opp med en maskin der man kunne se hva man skrev.
Da vi besøkte byen igjen noen år senere, var det selvsagt borte ...
5 kommentarer:
Jeg elsker gamle skrivemaskiner! En slik utstilling skulle jeg gjerne reist et stykke for å se.
Det var verdt å reise for (ikke minst til Valetta), men jeg antar det ikke var mannge nok av oss som fant det fascinerende til at det kunne vare. Det var bare oss der, for å si det slik.
Til gjengjeld var mannen som drev det eksepsjonelt entusiastisk og forklarte i det vide og brede.
Det er visst mange som lurer på hvor det har blitt av. Alt som finnes av info er en gammel webside. Ellers er Valletta absolutt verdt et besøk, uansett antall konsonanter.
Takk Geir, doble konsonanter er min sproglige akkiless-hæll.
Ellers ligger museet der det har ligget lenge, i trikkestallen på Majorstuen. Nettsiden er dog ikke mye å skryte av.
Ops, det var skrivemaskinsmuseet, ikke sporveismuseet du mente. Sistnevnte har nemlig også en svært lite oppdatert nettside. Skrivemaskinsmuseet aner jeg ikke noe annet om enn at de var borte sist jeg besøkte Malta.
Falt forøvrig veldig for følgende setning fra nettsiden: "Of the many museums and art galleries that can be found in Malta, The Pace O`Shea Antique Typewriter Museum is perhaps the only one dedicated to the writing machine history."
Det skal dere få meg til å tro.
Legg inn en kommentar