Kriminallitteratur på sitt beste handler like ofte om steder som om mennesker. Ian Rankins Rebus-bøker er et udmerket eksempel på det, hvor Edinburgh er muligens viktigere enn John Rebus selv. (Hvilket vi mistenker vil vise seg, når Rebus nå er i ferd med å legge opp.)
Det kanskje beste eksempelet på fenomenet er John Watsons Sherlock Holmes-fortellinger. Her er et sitat fra novellen The Five Orange Pips, som illustrerer poenget til fulle:
It was in the latter days of September, and the equinoctial gales had set in with exceptional violence. All day the wind had screamed and the rain had beaten against the windows, so that even here in the heart of great, hand-made London we were forced to raise our minds for the instant from the routine of life and to recognize the presence of those great elemental forces which shriek at mankind through the bars of his civilization, like untamed beasts in a cage.
In Search of Zabihollah Mansouri.
for 11 timer siden
1 kommentar:
Vakkert! Nettopp stedsskildringene er også viktig for min kjærlighet til H.P. Lovecraft. I hans forfatterskap er det langt på vei New England som er hovedpersonen.
Legg inn en kommentar