Denne gang John Everett Millais, en av de originale pre-rafaelittene. Modellen er Lizzie Siddall, Dante Gabriel Rossettis senere kone. Hun pådro seg visstnok lungebetennelse, fordi Millais brukte så lang tid på å male henne der hun lå i badekaret.Bildet henger i Tate Britain (hvis du ikke er uheldig og de har stuet det bort på et lager) og er, slik det er med de fleste pre-rafaelittiske bilder, overraskende lite.
For mer om Millais, Rossetti, Siddall og pre-rafaelitter i all sin herlighet, er det eneste stedet som teller The Victorian Web.
6 kommentarer:
Da vi var i London med jobben i februar i fjor var jeg innom Tate og fikk se dette maleriet. Og jeg husker jeg ble overrasket over hvor lite det var i forhold til hva jeg trodde etter å ha sett bilder av det på nettet. Men du verden for noen malerier som henger der.
Min favoritt blant disse pre.rafaelittene må være John William Waterhouse. Jeg har alltid synes han var hakket foran de andre.
Tate Britain er noe nær drontens definisjon av himmelen. (Hvilket man jo vet noe om når man er utdødd.)
Deerstalker er ikke så stor favoritt av Waterhouse, men foretrekker de tidlige, religiøst inspirerte bildene til de opprinnelige pre-rafaelittene (hvorav det var syv, men bare tre av nevneverdig talent). Han har også en sterk forkjærlighet for de sene tingene til Rossetti, da han var sentral i det som gjerne omtales som The Esthetics.
Hvorvidt Waterhouse er å anse som en pre-rafelitt, kommer helt an på definisjonen man velger. Det er vanlig å mene at det pre-rafaelittiske brorskap var aktivt som sådan fra 1848 til 1850, og Waterhouse ble født i 1849. Men snakker man om prerafaelittisme som stilart, er han å anse som den siste av en art.
Og han er den utvilsomme kongen av å male nakne, eteriske damer nedsenket i vann.
Jeg mente selvsagt at Waterhouse hører inn under pre-rafaelittisme som stilart og ikke at han var en del av brorskapet. Man ser tydelig i verkene hans at han var inspirert av Rossetti, men det var vel ingen ulempe.
Vi burde få opp kunst av denne typen på veggene når vi har Kjeller-arrangementene våre. Eventuelt finne et eterisk kvinnemenneske og senke henne ned i et badekar på gulvet. Kan kanskje bli noe søl, men pytt pytt.
Strålende idé. Hvem har et badekar med løveføtter?
Og beklager den lett doserende tonen. Deerstalker er bare så vant til å forklare PRBs vesen og irrganger at autopiloten lett kommer på.
Jeg vet at Stefan har et ganske så elegant badekar med løveføtter, men jeg tipper han har et og annet motargument til at vi demonterer karet og bærer det med oss ;)
Når det gjelder doserende tone så gjør det alldeles ingenting, jeg er tjukk og smidig hehe
Er det ikke ganske enkelt sjokkerende hvor lite folk er villige til å ofre for kunsten?
Legg inn en kommentar