onsdag 17. januar 2007

"Look on my works, ye Mighty, and despair!"

Dronten er i det dystre hjørnet, hvilket forsåvidt er nærliggende når man er utdødd. For å muntre seg selv opp (og for å minne om at all idioti blir til støv til slutt) belemrer han derfor sine lesere med en smule Shelley.

Ozymandias
I met a traveller from an antique land
Who said: Two vast and trunkless legs of stone
Stand in the desert . . . Near them, on the sand,
Half sunk, a shattered visage lies, whose frown,
And wrinkled lip, and sneer of cold command,
Tell that its sculptor well those passions read
Which still survive, stamped on these lifeless things,
The hand that mocked them, and the heart that fed;
And on the pedestal these words appear:
"My name is Ozymandias, king of kings:
Look on my works, ye Mighty, and despair!"
Nothing beside remains. Round the decay
Of that colossal wreck, boundless and bare
The lone and level sands stretch far away.

4 kommentarer:

Aleksandra sa...

tout passe, tout casse, tout lasse...

Deerstalker sa...

Hvilket for oss frankofobe betyr?

Baetylos sa...

Her vil jeg anbefale skiven Sister Simplicity av bandet Caprice hvor de setter musikk til dikt av Shelley, Byron, Burns, Wilde, Tennyson etc.
Meget pen skive.

Deerstalker sa...

Hva musikk angår har jeg streamet litt pianoklimpring av sveitseren som kaller seg Ozymandias. Det er fryktelig pent. Vurderer seriøst å kjøpe en plate eller to av ham fra iTunes. Hvilket så vidt jeg klarer å finne ut er den eneste måten å skaffe det på.

 
Site Meter