Fordi de er søte

Og det av og til alt er som skal til ...

Nissens nye logo

Det er mulig vår beskjeggede venn har latt seg inspirere av posten. Han har i det minste fått ny logo. Og den har unektelig en viss historisk sus ...

En knøtten jul

Det finnes de som omtaler amerikanisering av julen som en dårlig ting. De har tydeligvis ikke et forhold til Knøttene. Muligens deler de juletilnærming med Baltus selv, slik den fremkommer et stykke uti dette klippet, som ellers inneholder Vince Guraraldis glitrende juleknøttemusikk.

A Christmas Carol

Det er viktig med litt julemusikk i disse julegaveinnkjøpingstider. Og intet er som en refleksjon over julens vesen og materialismens omseggripende overkjøring av julens opprinnelige innhold (fyll og fråtsing, altså).

Denne er fra den australske filosofen Kevin Bloody Wilson. Og den er så ... så ... så ... var og ... vakker i sin elegante og følsomme metaforbruk.

A coffee kind of Christmas

"Du har ikke julet i dag," sa min venn religionshistorikeren. Så da få man vel jule litt da. Og siden jeg desperat trenger en kopp kaffe, fremstår denne som særlig aktuell.

Nisser, reinsdyr, kaffe og dårlige ordspill ... Hva mer kan man egentlig be om?

Vel ønsket. Men rett skrevet?

Husk å dobbeltsjekke hvem dere sender ønskelisten til. Særlig hvis dere er en av disse dystre, sortkledde som resten av året vil holde seg inne med dem som ikke er like opptatt av godhet ...

From all of us, to all of you!

Her i selskapet tar vi julen på alvor. Vi er godt i gang med julemusikken. Vi er allerede ferdig med den første boksen pepperkaker. Vi har nippet til akevitten siden forrige jul. Og vi så "A Nightmare Before Christmas" til Halloween. Som seg hør og bør.

Tiden frem til jul vil derfor stå i julens ånd. Forvent dårlige vitser. Mer eller mindre cheesy musikk. Og en og annen betraktning rundt julens opprinnelige mening. Fråtsing og fyll, med andre ord.

OK folkens, da setter vi i gang. Og vi begynner selvsagt med å spille John Denver & The Muppets juleplate. Bli minnet om deres genialitet her.

Sviket mot Oslo Øst

VG og Dagbladet gjengir samme NTB-melding om kriminalitetsøkning i Oslo:

"Det er en god idé å holde seg unna nedre Karl Johan, Jernbanetorget, Akerselva og nedre Grünerløkka, sier etterforskningsleder Inge Sundeng ved Grønland politistasjon til NRK.

- Det er dessverre overrepresentasjon av folk med annen etnisk bakgrunn blant dem som utfører ranene, sier Sundeng."

Det er ikke første gang og det kommer ikke som en overraskelse for oss som bor på Oslos indre østkant, men ikke desto mindre er det et udmerket eksempel på det komplette sviket mot Oslo Øst som landets politikere og politimyndigheter med viten og vilje bedriver. Dop langes åpenlyst i boligområder, voldtekter florerer, grov vold forblir uoppklart.

Og rikspolitikernes svar? Å kvele Oslo-politiet med å binde opp stadig mer ressurser til Storbergets høyt profilerte, men akk så ufinansierte kampanjer. Samtidig som politiet i hovedstaden bruker stadig mer tid og penger på å passe på ambassader og potensielle terrormål.

Alle andre enn Storberget og godfjotten "No Killer" Killengren forstår at en økning i antall oppgaver krever en økning i ressurser. Særlig når utgangspunktet er en oppklaringsprosent det ikke akkurat er grunn til å skryte av.

Deler av Oslo indre øst har lenge sett ut som en postapokalyptisk krigssone. Nedre Karl Johan og Jernbanetorvet minner mer om enn scene fra Mad Max 3 enn om sentrale strøk i en europeisk hovedstad. Men stortingspolitikerne gir blaffen. De lever sin beskyttede tilværelse mellom Stortinget og stortingsleilighetene på Majorstuen. Og i helgene tar de første fly hjem til Etannetsted.

Oslos egne politikere slåss som fillete tiggere om smulene som er igjen etter at byens skattepenger er tatt med hjem til Bærum og Lørenskog. Eller overført som distriktsmidler for å opprettholde bosetningen i rurale strøk.

Og i mellomtiden raner kjekk ungdom folk på vei hjem fra byen. Eller banker opp de som ikke vil kjøpe dop av dem. For eksempel med deres egen krykke. Og hvorfor? Jon Hustad oppsummerte det presist i gårsdagens Aftenposten: Fordi vi tillater det.

Nettopp. Fordi vi gir faen. Fordi norske myndigheter ikke anser det som et overvettes problem at fulle mennesker ranes, jenter voldtas, folk bankes opp på åpen gate. Vi husker med glede hva som skjedde da en noe ustabil mann gikk løs på justisminister Storberget: Han ble av retten ilagt forbud mot å nærme seg ... Storberget.

Nettopp. Så kan han henge rundt på Oslo Øst og banke opp folk i stedet. Helt greit, later det til, så lenge Storberget får gå i fred.

Jeg har ord for denslags. Men de egner seg ikke på trykk.

"A fellow of infinite jest"

Jeg er blitt beskyldt for å ha makabre interesser. Hvilket selvsagt kun er løgn og propaganda. Ikke desto mindre blir jeg en smule varm om hjertet av Dagbladets sak om at Royal Shakespeare Company bruker en ekte hodeskalle til rollen som Yorrick:

Kraniet tilhørte pianisten Andre Tchaikowsky, som døde av kreft i 1982, bare 46 år gammel. Han donerte kroppen sin til vitenskapen, og skallen til Shakespeare-teateret.

Tchaikowsky var utvilsomt en mann etter mitt hjerte. Det er også David Tennant, som er den første skuespilleren som faktisk har villet spille mot Tchaikowskys skalle.

Skjønt, det må gi en liten tvist til linjen "Here hung those lips that I have kissed I know not how oft" ...

(Og det er Sir Laurence Olivier, ikke Tennant på bildet. Vedkommende til høyre er ikke Tchaikowsky. Han var anslagsvis 12 år gammel da bildet ble tatt og brukte skallen sin selv.)

Den usynlige og den oppblåste

Apenes-komedien ruller videre. Hovedrolleinnehaveren, Apenes selv, "... mener alle medlemmene bør få si sin mening" og foreslår ekstraordinært årsmøte. Intet mindre.

Det er godt mulig Apenes har rett når han sier han ikke tror at "... det gjenværende styret i Fredrikstad Høyre representerer medlemmenes syn." Men begynner vi ikke å få vel høye tanker om oss selv nå, Georg?

Forøvrig har det de siste dagene slått meg at jeg før dette haraballet tok til aldri har hørt om Martin Engeset. Hvilket vel bekrefter kjernen i Apenes maleriske kritikk: At Engset er heller usynlig.

Alt i alt tror jeg vi kan konkludere med at de fortjener hverandre ...

En latterlig eksklusjon

Fredrikstad Høyre ekskluderer Georg Apenes, melder Dagbladet og VG og de fleste andre. Uttalelsene fra Fredrikstad Høyres leder er så tåpelige at de tipper over i uforfalsket humor:

- Apenes har vært mye i media med hard kritikk av høyre. I politikken skal det være rom for uenighet, men mange av våre medlemer er skremt og har frykt for å utale seg fritt. Han har komet med personangrep, og slikt sømmer seg ikke. Vi kan ikke akseptere at Georg Apenes skal kue andre fra å uttale seg fritt, sier leder i Fredrikstad Høyre, Victoria Gjelstad til Dagbladet.no.

Ah, dere kan ikke akspetere at Apenes vafforno da sier dere? Sier sin mening? Nei hvordan skulle det da gå med demokratiet ...

Gjelstad er tydeligvis ikke den krummeste skjeen i skuffen, det er nå så, men det som fascinerer meg mest med denne saken er følgende: Har virkelig et lokallag i Høyre eksklusjonsrett? Og er Apenes i så fall ekskludert fra Høyre som sådan, eller kun fra Fredrikstad Høyre? Og hvis det sistnevnte, har Høyre en egen kategori for medlemmer som er kastet ut fra lokallaget sitt, men fortsatt er medlem av partiet?

Fredrikstad Høyres inntil nylige leder er tydeligvis ikke enig i at de kan ekskludere noen:

Lederen i Fredrikstad Høyre, Bengt Morten Wenstøb, reiste seg og slo hammeren i bordet før han meddelte resten av styret at han trakk seg med umiddelbar virkning. Ifølge Victoria Gjelstad, som umiddelbart overtok som leder, skal Wenstøb ha gjort det klart at han i prinsipp ikke kunne være med på å ekskludere medlemmer av Høyre.

Og det blir faktisk enda morsommere:

Den som får hardest medfart av Apenes kritikk er stortingsrepresentant Martin Engset. Men Engset reagerer sterkt på at lokallaget nå ekskluderer Apenes på grunn av kritikken - og bestrider lovligheten av dette.

- Dette er det Fredrikstad Høyres styre som har besluttet. Og jeg synes beslutningen er uklok. Høyre har ingen historie for å ekskludere folk, så vidt jeg vet, sier han til Dagbladet.no.

Apenes selv er bekymret for partiet:

- Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Jeg er redd for at dette kan skade Østfold Høyre og kanskje også Høyre på landsbasis.

Og det tror jeg trygt du kan ta for gitt, Apenes. Uverdig sirkus har absolutt underholdende sider, men det er ikke desto mindre uverdig. Jeg tviler for all del ikke på at Apenes kan ha sine plagsomme sider, men en eksklusjon er lite annet enn tøv. Samt en smule tøys. Og aldeles latterlig.

Og noe sier meg at Gjelstad bør nyte sitt nyvunnede lederverv mens det varer. Det gjør neppe det veldig lenge ...

Gravskrifter

Jeg poppet, som jeg av og til gjør, innom Young Fogeys, bloggen til Fr. Jay Toborowsky, katolsk prest i New Jersey. Og etter å ha ledd svært godt av en post med gravskrifter, ser jeg ingen vei utenom å, eh, låne et par-tre:

Harry Edsel Smith of Albany, NY
1903 - 1942
Looked up the elevator shaft to see if the car was on the way down.
It was.

In a London cemetery:
Here lies Anne Mann.
She lived an old maid but died an old Mann.

In a Ribbesford, England cemetery:
Anna Wallace
The children of Israel wanted bread,
And the Lord sent them manna.
Clark Wallace wanted a wife,
And the devil sent him Anna.

Nkunda: "Jeg skal sette dem fri"

Aftenposten har møtt Laurent Nkunda. (Og gjør så godt de kan, uten direkte å unnslå det, for å la være å nevne at de har gjort det som del av en større gruppe journalister. Det høres liksom ikke så imponerende ut.)

Jeg har skrevet før, og gjentar gjerne, at Nkunda får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Følgende replikkveksling fra Aftenpostenes, eh, samtale, burde være mer enn nok til å forklare hvorfor:

- General Nkunda, en hel verden spør nå om det virkelig er mulig å rettferdiggjøre enda en krig i Øst-Kongo, der mennesker allerede lider så mye?

- Jeg vet at de lider. Men la meg fortelle deg en ting: Det er ikke lidelse det dreier seg om her! Det dreier seg om å bli fri! Vi slåss for vår frihet! Er du ikke fri, må du og lide en stund, for deretter å bli fri for alltid, sier Laurent Nkunda idet han ser meg inn i øynene og smiler bredt.

- Unnskyld, men tror du de mer enn 250 000 som er på flukt siden kampene startet i august, deler din oppfatning?

- De er mine brødre... jeg tenker på deres fremtid - skal de være nødt til å leve her i dette landet og være undertrykket av FDLR (hutumilits fra Rwanda)?

Akkurat det, Nkunda, kommer ganske sikkert an på hvem du spør. Jeg er for eksempel ikke helt sikker på at hutubefolkningen i det østlige Kongo forstår det helt på samme måte. Jeg er ikke en gang helt sikker på at tutsibefolkningen er så altfor begeistret for å bli frigjort av Nkunda. Selv om det neppe er noen fornøyelse å bli hundset av FDLR eller den kongolesisike hæren heller.

Men først og frems blir jeg bekymret når pinsepastorer med et blikk tusen mil borte bruker et fremtidig Utopia for å legitimere sin voldsbruk. Sånn som dette:

- Ditt budskap til internflyktningene er altså at du kjemper for dem også?

- Ja selvsagt! Jeg skal sette dem fri. Når de blir fri, er de det for alltid. Men kjemper vi ikke nå, forblir de slaver for all fremtid. Vi vet at for å bli virkelig fri, må du lide en tid først.

Jeg har en beklemmende følelse av at ingen vil være særlig tjent med at Nkunda får mulighet til å realisere sin utopiske visjon hvor alle er frie "for allitd". Og jeg er redd jeg får helt andre assosiasjoner enn dem Nkunda forsøker å skape. Det høres litt for mye ut som teksten til en dødsannonse: "Fri for alltid."

Den eneste trøsten er at Nkunda, med 6000 mann under våpen (om enn langt flere og bedre våpen enn motstanderne) neppe kommer til å frigjøre noen som helst. Problemet er at han kan skape uhyggelige mengder jævelskap underveis.

Akkurat som FDLR. Og den kongolesiske hæren. Og i mellomtiden kan vi jo vente på at FN skal skape fred i Øst-Kongo. Sånne mellomtider har det med å bli laaaaaange.

(Dagbladet har forøvrig lest Aftenposten og laget sin egen sitatsak basert på Aftenpostens møte.)

Dødens sanger

Jeg leser Joe Carduccis merkelige og fascinerende bok Enter Naomi. SST, LA, and all that ...

Den er i utgangspunktet en minnebok om fotografen Naomi Petersen, en av de sentrale fotografene i LAs punkmiljø på tidlig 80-tall, men er samtidig en bok om kulturen og menneskene. Og ikke minst om byen.

Den er rikt illustrert og blant bildene fant jeg en plakat jeg forelsket meg i. Skjelvende skrift på en ellers naken side:

HELTER SKELTER

GUNS DON'T KILL PEOPLE.
SONGS DO.

Palin, Afrika og mannen som ikke finnes

Jeg hadde hele tiden en følelse av at det var noe galt med påstanden om at Sarah Palin trodde Afrika var ett land. Den passet ganske enkelt for godt til Obama-fansens fordommer om Palin. Og det var noe merkelig med at de kom rett etter valget.

Jeg hadde tydeligvis rett i mine mistanker. Jeg siterer fra New York Times:

It was among the juicier post-election recriminations: Fox News Channel quoted an unnamed McCain campaign figure as saying that Sarah Palin did not know that Africa was a continent.

Who would say such a thing? On Monday the answer popped up on a blog and popped out of the mouth of David Shuster, an MSNBC anchor. “Turns out it was Martin Eisenstadt, a McCain policy adviser, who has come forward today to identify himself as the source of the leaks,” Mr. Shuster said.

Trouble is, Martin Eisenstadt doesn’t exist. His blog does, but it’s a put-on.

Et sentralt poeng i NYTs artikkel, er at det i det stadige presset for å være aktuell, blir stadig lavere terskel for faktisk å sjekke saker. Og ikke overraskende er bloggere enda verre:

Last month Eisenstadt blogged that Samuel J. Wurzelbacher, Joe the Plumber, was closely related to Charles Keating, the disgraced former savings and loan chief. It wasn’t true, but other bloggers ran with it.

Kanskje fordi det for mange bloggere er viktigere å fremstille verden slik de skulle ønske at den var, heller enn slik den faktisk er? Utvilsomt. Det er langt mer bekymringsfullt at også sentrale journalister synes å tenke på den måten.

Eller hva VG, Aftenposten, NRK og Dagbladet?