Sett fra en chesterfield

Det stunder mot desember, Reisen til julestjernen (med ny, svinaktig lekker scenografi) er sett, de første julegavene er handlet og i dag har jeg og Dodofruen inntatt vår årlige førjulslunsj på Bristol. Livet kunne vært verre.

Altfor mange av Oslos innbyggere vet ikke hvilken skatt vi har i Bibliotekbaren og Vinterhaven på Bristol. Måtte det fortsette slik. Det er vanskelig nok å få bord der som det er ...

Anse dette som en ordre

Fredag reklamerte vi her i selskapet for Show of Hands doble samle-CD. Lørdag tikket følgende melding fra Steve Knightley, duoens primære låtskriver, inn og ødela humøret mitt:

"On Friday afternoon my wife and I were told that our son Jack has contracted Acute lymphoblastic leukaemia. This is a life threatening but often curable cancer. Clare and Jack will be travelling today to Bristol to begin an intensive round of tests and treatment. For the near future I will be looking after our two youngest children. Today is Jack's 6th birthday. I'm sure we are in your thoughts."

Resultatet er at de må legge om planene for turneen i anledning utgivelsen. Så fremt arrangørene tillater det, vil Phil Beer og Miranda Sykes, damen som gjør at de i praksis er en trio, turnere uten Steve.

For et band som i hovedsak lever at konsertinntekter, vil dette uansett bety reelle tap. Min første oppfordring som meg på denne bloggen, er derfor at dere gjør dere selv en tjeneste og kjøper en CD eller tre med verdens beste engelske folkrockduo fra Devon, og at dere gjør det via nettsiden deres, slik at mest mulig penger tilfaller bandet. Jeg har tidligere bestilt derfra flere ganger og de leverer både raskt og sikkert.

Og noen av dere vet nå hva dere vil få til jul ...

Programerklæring

Som Drontens tre-fire faste lesere nok har merket, har aktivitetsnivået ikke vært så mye å skryte av her i selskapet den siste tiden. Grunnene til det er flere, ikke minst at noen av oss har lagt ned en god del arbeid i å hjelpe vår venn Arnfinn Pettersen med hans blog Den Tvilsomme Humanist. (Som dere selvsagt leser jevnlig ...)

Det er også andre grunner, ikke minst en smule usikkerhet på hva som er selskapets oppgave i tider som disse. Vi er etter lengre intern diskusjon kommet frem til at det, i det vi nå nærmer oss tre hundre poster på omlag like mange dager, er på tide med en liten revolusjon.

Til nå har det (som noen av dere har påpekt, ikke sant KB?) vært noe uklart hvem som uttaler seg til enhver tid. I hovedsak er det Deerstalker som fører pennen, men størstedelen av tiden på vegne av selskapet. Tidvis uttaler Dronten seg selv. I de tilfellene er postene å anse som de offisielle meningene til Norsk selskap til drontens fremme.

Tidvis er postene ført i pennen av noen av de andre som utgjør staben er i selskapet, særlig Dodologen, Onkel A, Mr. Flappy og Selveste Dronten. Av publiseringstekniske årsaker er imidlertid disse blitt postet av Deerstalker og skribentene selv er forblitt anonyme.

Dette vil vi nå endre en smule på. Det betyr blant annet at vi i fremtiden vil bryte med det som til nå har vært det nærmeste vi er kommet et dogme: Forbudet mot ordet "jeg" og ulike former av dette.

I fremtiden vil det bli slik at det er Deerstalker som uttaler seg, så fremt det ikke eksplisitt fremgår at det er noen andre som fører pennen. Uttalelser på vegne av selskapet vil bli annonsert som det. Dette vil med andre ord bli å anse som Deerstalkers blog, med tidvise innslag av kolleger, venner og kjente.

Det innebærer nødvendigvis at Deerstalker preferanser hva angår litteratur, kunst, politikk, filosofi og denslags vil bli tydeligere. Det vil også innebæere (tror vi) en viss dreining i retning av mer kulturstoff enn tidligere. Men sikkert er det ikke. Blogger blir som kjent til mens de skrives ...

We need roots

Deerstalker har ved flere anledninger reklamert for Show of Hands, verdens beste engelske folkrockduo fra Devon. De som fortsatt ikke har tatt til dere budskapet, har nå mulighet til å anskaffe Roots, en dobbel samle-CD, for en latterlig lav sum. Det burde dere gjøre.

For den velkledde ...

Her i selskapet må vi innrømme at vi ikke er så overbegeistret over ideen om å se Hilary Clinton tilbake i Det hvite hus. Derfor har vi, selv om vi nok ikke er fullt så reaksjonære, moret oss en smule over den, eh, litt konservative t-skjortelangeren Those Shirts' anti-Hilary-kolleksjon. T-skjorten over er ubetalelig. (Skjønt den kan bli din for atten dollar pluss porto. De sender verden over ...)

Vi er også veldig svake for slagordet "President Clinton 2: This time with pants".

Londonium i storm

Kriminallitteratur på sitt beste handler like ofte om steder som om mennesker. Ian Rankins Rebus-bøker er et udmerket eksempel på det, hvor Edinburgh er muligens viktigere enn John Rebus selv. (Hvilket vi mistenker vil vise seg, når Rebus nå er i ferd med å legge opp.)

Det kanskje beste eksempelet på fenomenet er John Watsons Sherlock Holmes-fortellinger. Her er et sitat fra novellen The Five Orange Pips, som illustrerer poenget til fulle:

It was in the latter days of September, and the equinoctial gales had set in with exceptional violence. All day the wind had screamed and the rain had beaten against the windows, so that even here in the heart of great, hand-made London we were forced to raise our minds for the instant from the routine of life and to recognize the presence of those great elemental forces which shriek at mankind through the bars of his civilization, like untamed beasts in a cage.

Sherlock Everywhere

The Baker Street Blog, Scott Montys sherlockianske blog, er blant Deerstalkers faste stoppesteder i kyberrommet og en av de beste nettsider viet mannen som aldri brukte en deerstalker. Monty er også mannen bak podcasten I Hear of Sherlock Everywhere. Og selv om radio og radiosubstitutter ikke helt er den øreklaffedes tekopp, må han, etter å ha smakt på en episode, tilstå å ha lyst på en kopp til ...

Blod, blod, blod!

I Bergen i morgen, tirsdag, og ingen idé om hva dere skal bruke tiden til? Se innom Absalong og hør vår venn Arnfinn Pettersen (aka Den Tvilsomme Humanist) foredra om vampyri og andre blodige gleder. Det blir nok noe å sette tenna i ...

Fra det ene til det andre

To poster tilbake nevnte vi en musikk-CD viet glam og hårete metall. Nærmere lesning av infosidene i tilhørende magasin, avdekket det som antagelig må være musikkhistoriens mest dramatiske navneskifte. Blant trudeluttene er en trivelig sak med bandet Cuddly Toys. Som begynte karrieren som Raped ...

Beatrix i boks

Deerstalker var når sant skal sies usikker på om finansene tillot å opprettholde medlemskapet i det venerable Folio Society. Men når tilbudet ramlet inn om Beatrix Potters samlede for ingen kroner, bare han anskaffet fire av selskapets skjønnheter, var han ute av stand til å motstå kallet.

De av dere som ikke kjenner selskapet, kan lese denne artikkelen hos Daily Telegraph. Og hvis dere fortsatt kan stå imot, vel så er dere laget av sterkere materiale enn den øreklaffede. Men så er dere heller ikke snart eiere av selskapets utgave av Chestertons dikt.

Hår, hår, hår

Vi her i selskapet, utdødde som noen av oss er, har en forkjærlighet for fortapte, forskrudde og fjollete fenomener. Derfor har vi en svakhet for god, gammeldags hårmetall. Akkurat nå klinger denslags høylytt i våre lokaler.

Siste nummer av det ellers ikke veldig festlige bladet Classic Rock inkluderte nemlig CDen Trash Glam 2.0. Og ut strømmer band som The Poodles, Y&T, Lillian Axe (bildet) og Hell'n'Diesel fra høyttalerne. For ikke si det helt akseptable bandet med det fantastiske navnet Drugdealer Cheerleader ...

En plass til Knut

Vår venn Den Tvilsomme Humanist har et forslag til hvordan man skal skaffe en plass til Knut Hamsun, som vi slutter oss helhjertet til:

"Man tar Oslos kjipeste plass, Arne Garborgs Plass, beliggende delvis nede under bakken foran Deichmanske biliotek. Man gir Garborg en anstendig plass et annet sted i byen.

Og så døper man den Landssviker Hamsuns plass."

Om å pisse på kjempers skuldre

At Philip Pullman ikke liker C.S. Lewis' Narnia-bøker, har de fleste som er interessert i den slags nok fått med seg. I et intervju med MTV fremkommer det at hans kritikk som forventet er av ideologisk art. Mer interessant er det at han ikke har stort til overs for Tolkien heller. Dronten siterer:

"Pullman liked "Lord of the Rings" when he first read it as a teen ("We were all out pretending to be Gandalf"), but after thinking about it more recently, he doesn't feel it's as engaging as it could have been. "For Tolkien, the Catholic, the Church had the answers, the Church was the source of all truth, so 'Lord of the Rings' does not touch those big deep questions," Pullman said. "The 'Narnia' books are fundamentally more serious than 'Lord of the Rings,' which I take to be a trivial book."

For Pullman, ateisten, koker det hele ned til religion. Og har man et annet religiøst ståsted en ham, ligger man tydeligvis dårlig an. Ham om det. Mer deprimerende er det å se en fremtredende fantasy-forfattere som kjenner sin Tolkien så dårlig. Han må ha lest Ringenes Herre dårlig hvis han ikke fant funderinger over liv og død, offer og soning, ondskapens natur, vennskapets betydning og denslags små uvesentligheter. Temaer som også har dyp rot i Tolkiens øvrige forfatterskap.

Tolkien var sant nok en dypt troende katolikk og religionen var utvilsomt en avgjørende byggesten i hans forfatterskap, men det betyr ikke at svarene derfor er gitt. Snarere tvert imot. I motsetning til hva Pullman synes å tro, innebærer sjelden en dyp tro at man anser seg for å besitte noen fasit.

Pullman på sin side fremstår som både pompøs og overfladisk. Og hans "deep questions", hvis det er det han driver med i His Dark Materials (som visstnok er bøker om"the necessity of growing up"), er oppriktig talt ganske grunne. Vi skal visstnok ikke tro at noe er ondt fordi andre sier at det er det, vi bør være åpne for at vi blir manipulert og vi må tenke selv, ikke bare godta andres svar. Hm, og vi som trodde 60-tallet var over ...

Gjeeeeeeeesp ...

Det er noe særskilt fascinerende ved å se gamle venner nedverdige seg selv for penger. Vi siterer Alex Iversen, nåtildags informasjonsbearbeider i TV2, som Deerstalker tok noen øl med den gang nittitallet ennå var ungt:

– Vi har ikke sensurert noe av innholdet i programmet. Enkelte vil nok oppfatte programmet som litt på grensen, men dette er godt innenfor det som TV 2 kan vise. Det er også viktig å minne om at «De syv dødssyndene» også kan forståes som et innlegg i den religionskritiske debatten.

(Via Dekodet)

Slå, slå ikke

– Koranen sier ikke at menn har rett til å banke sine koner, sier eksstatsministerfrue/ledende menneskerettighetsjurist Cherie Blair.
– Nja, det kommer an på hvilken oversettelse du opererer med det, sier Damian Thompson, og presenterer listen.