Etter å ha abonnert på The Spectator i årevis, fikk den øreklaffede aldri rotet seg til å melde adresseendring til dem etter å ha oppgradert seg selv på boligfronten i våres. Og han må tilstå ikke å ha savnet bladet. Allerede før oppgraderingen, begynte bunkene av uleste blader å bli et irritasjonsmoment.Grunnene til mangelen på savn er antagelig flere. Blant annet at Deerstalker med tiden er blitt litt lei av de finere detaljer i engelsk politikk, sett gjennom konservative briller. Men først og fremst var er nok grunnen den langsomme, men sikre forkjedligseringen av bladet som fulgte Matthew D'Anconas inntreden i redaktørstolen.
Selvsagt er det ikke lett å følge en skikkelse som Boris Johnson (måtte han bli ordfører i London, det blir garantert en morsommere by), men D'Ancona prøvert ikke en gang. I stedet gikk bladet (og går sikkert fortsatt) i en stadig mer "livsstilsorientert" og traust retning. Det ble rett og slett kjedelig.
Men det er ikke til å nekte for at det er sider ved bladet den øreklaffede savner. Ikke minst den ukentlige dosen av Taki, høyrepressens mest vidunderlig reaksjonære mann, ridderen av den ondsinnede karakteristikk og hevede pjolter – og høyresidens utvilsomt største hater av Bush-administrasjonen. Derfor er gleden stor over oppdagelsen av webmagasinet Taki's Top Drawer, redigert av drukkenbolten selv.
Følgende sitat, fra en artikkel av John Zmirak, setter tonen: "As the Bush administration, with the full-throat support of an unhinged media, whips up the public for a looming war with Iran, a sober citizen's thoughts run naturally to the Apocalypse. One's next thought, inevitably, is of absinthe."
6 kommentarer:
Fin artikkel du henvis til... eg vart tørst eg no ;-)
Jeg synes Spectator er morsomt innimellom, men ville ikke orket det hver uke. Med mindre jeg skulle gjort alvor av å utvikle min Theodore Dalrymple-artikkelgenerator. Generatoren skal være i form av et dataprogram, og fungere slik: Legg inn et samfunnsspørsmål, og programmet forklarer med en anekdote fra Dalrymples tid som fengselslege hvordan venstrevridde teoretikere har skylda for det.
Er enig i at the Spectator er blitt mer kjedelig (bekreftet også det ved å gå igjennom noen 90-tallsårganger for å finne klipp, i forbindelse med større opprydning hjemme). Lurer iblant på om det er fordi de gjennom naturlig avgang og skifter av beite har fått skribenter med en mindre rabulistisk og mer jovial og rimelig tone. Det kan vel i bunn og grunn si noe litt negativt om denne leseren, slår det meg (for generelt skal man jo være for mer fornuft i verden), at jeg syntes de førstnevnte var mest morsomme, men det er nok så.
theo: Skjønner hva du mener med Dalrymple, problemet er at han så ofte lykkes med å overbevise meg om at han har rett.
per cj: Tror definitivt deler av problemet er at eksentrikerne langsomt men sikkert har falt fra. Bladet har gjennomgått en streitifisering, men den har eskalert ekstremt under D'Ancona. Verden trenger ikke flere "how to spend it"-bilag.
Den ørekalffede synes ikke din analyse sier noe negativt om deg. (For da ville den også sagt noe negativt om ham.) Tvert imot. Vel bør man være for fornuft, men bare fornuft gjør livet (og politikken) for kjedelig til at det er å holde ut. Og snusfornuft er snart den eneste fornuften som er å finne der ute.
Utviklingen dreier seg nok også noe om at tonen i britisk presse generelt er blitt kjedeligere og mindre spissformulert. Unntakene er heldigvis der, også i Spectators spalter, men alt i alt ble det for mye for den øreklaffede med en dose i uken.
Jo'a. Dalrymple har jo, i motsetning til så mange idealister og teoretikere, praktiske erfaringer med de folka som idealistene og teoretikerne gjerne er idealistiske og teoretiske på vegne av. Jeg mener også at Dalrymple har en del gode poenger, men at han gjør dem så ofte at det virker litt monomant etter hvert. Det vil si; Dalrymple er den typen fyr man bør lese én bok av, mens jeg har lest to.
Ellers slår det meg at hver generasjon konservative eldre vel har hver sine saker å være konservative om. Husker da jeg var barn at de gamle satte pris på "Husker du" på TV, mens jeg nå ser oppslag i avisene om problemet med manglende gåstoladgang på Stones-konserter...
Legg inn en kommentar