Altså: Det er i morgen det er Kjettersk kjeller. Og Dronten forventer at alle dens trofaste lesere (med unntak av de bosatt i Italia) innfinner seg. Det ække så moro å være utdødd, vet dere!
Dagen markeres, men jeg vil ikke kalle det feiring. Det arrangeres opptog og holdes taler og den slags, men dagen fungerer i realiteten som et påskudd for noen ekstra surmagede politiske demonstrasjoner, som om det ikke var nok av dem resten av året. Selv forsoningsutspillene er av en så uoppriktig natur at de virker splittende.
Slikt teater er ikke noe for velfungerende mennesker, men må snarere betraktes som problemadferd av folk som ikke kom sorgløst ut av sin ekstremt hurtige metamorfose fra fascist- til kommuniststadiet, og som fortsatt sliter med ettervirkningene.
Foruten tribalismen, er politikken i det hele tatt aldri langt unna (politikken er kanskje bare enda en manifestasjon av førstnevnte). Det er knapt mulig å ta seg en kopp kaffe på disse kanter uten at det er pinlig opplagt hvilken ideologisk orientering kaffeselskapet har.
Interessant det der med kaffen. Hvordan arter det seg? Jeg kan skjønne greia med sånne politisk korrekte greier som sies å være rettferdige og smaker vondt, men de øvrige? Finnes det en egen kaffe for ytre høyre?
Norsk selskap til drontens fremme er viet kampen for det kuriøse, det marginale og det eksentriske. Det kjemper de tapte sakers kamper, i visshet om at det er håpløst og derfor ingenting å bekymre seg for. Omlag som å være utdødd, med andre ord ...
"The whole modern world has divided itself into Conservatives and Progressives. The business of Progressives is to go on making mistakes. The business of the Conservatives is to prevent the mistakes from being corrected. " G.K. Chesterton
Fra Dododeklarasjonen: Norsk Selskap til Drontens Fremme er et prosjekt i dodoens ånd. Mens virkeligheten herjer rundt oss, nipper vi til vår te og skriver ned uvesentligheter med vår virtuelle fyllepenn. [...] Vi er menn og vi er middelaldrende. Vi er ubehøvlede, irriterte og elitistiske. Vi er enige i at ingen er kommet opp med et bedre politisk system enn demokratiet, men vi liker det ikke for det.
"I've searched all the parks in all the cities / and found no statues of committees." G.K. Chesterton
4 kommentarer:
Hadde du husket på at den 25. april er helligdag til minne om fascismens fall, ville du kanskje ikke ha vært så raus??
Å, jeg antok at du ville være ute i gatene og feire. Feires det på dine kanter? Og i så fall hvordan?
Dagen markeres, men jeg vil ikke kalle det feiring. Det arrangeres opptog og holdes taler og den slags, men dagen fungerer i realiteten som et påskudd for noen ekstra surmagede politiske demonstrasjoner, som om det ikke var nok av dem resten av året. Selv forsoningsutspillene er av en så uoppriktig natur at de virker splittende.
Slikt teater er ikke noe for velfungerende mennesker, men må snarere betraktes som problemadferd av folk som ikke kom sorgløst ut av sin ekstremt hurtige metamorfose fra fascist- til kommuniststadiet, og som fortsatt sliter med ettervirkningene.
Foruten tribalismen, er politikken i det hele tatt aldri langt unna (politikken er kanskje bare enda en manifestasjon av førstnevnte). Det er knapt mulig å ta seg en kopp kaffe på disse kanter uten at det er pinlig opplagt hvilken ideologisk orientering kaffeselskapet har.
Interessant det der med kaffen. Hvordan arter det seg? Jeg kan skjønne greia med sånne politisk korrekte greier som sies å være rettferdige og smaker vondt, men de øvrige? Finnes det en egen kaffe for ytre høyre?
Legg inn en kommentar