Det har vært så mange tentakler her i det siste og inklusjonen av Haakon Lie og St. Hillary i det lokale monsterpanteonet, fikk Dronten til å krype bak sofaen og gjemme seg i hutrende angst. Én ting er Hans Fryktelighet i all sin tentaklede velde, noe annet er sånne virkelig skumle monstere.
Så som en motvekt (og for å lokke Den Nebbete frem igjen): Her er et bilde fullt av fager blond ynde, i diverse aldersgrupper, og litt sunn, germansk arkitektur. Alle som har sett det filmatiske mesterverket The Postman, med Kevin Costner i en av sine fremste roller, vet hvilken glede Julie Andrews som Maria von Trapp kan spre til selv det mest forkvaklede sinn. (Ja, ikke H & H, da selvsagt.)
Og for de av dere som aldri får nok av sunn, germansk ungdom i amerikansk tapning, er selvsagt et besøk på sidene til The Von Trapp Children ikke til å unngå.
In Search of Zabihollah Mansouri.
for 12 timer siden
7 kommentarer:
Du veit... så altfor mykje av min personlighet stammar frå at mine foreldre lot meg sjå The Sound of Music eit enormt antal gonger som barn... noko som attspeglast i mitt forhold til germanske barn, nonner og unge menn i stramme tyske uniformar...
Av og til... så lurar eg på korleis livet mitt hadde utarta seg utan the Sound of Music.
Neste gong du er i bydn, så må du vere med på Sound of Music karaoke!
Jeg ble ikke innvidd i hemmeligheten før i voksen alder og er derfor skadet på andre, om enn ikke mindre dyptpløyende, måter.
Men jeg foretrekker å overlate syngingen til Julie herself.
Du har ikkje sett noko før du har sett meg synge "16, going on 17" for full hals, i falsett. Spander ein drink på meg, så skal du få høyre ;-)
Ta ein kikk her for oppvarming.
Jeg blir skjelven i knea bare ved tanken, men greit, en drink er din ved første og beste anledning.
Og du må gå inn på Von Trapp Children-siden og høre deres versjon av Sound of Music. Det er så ... vart.
Du kan laste eldre ting ned fra eMusic også.
Må eg? Eg er redd eg ikkje klarar å stogge om eg først byrjar... og eg har deadlines denne veka... ;-P
Du MÅ ikke. Spørsmålet er om du klarer å la være ...
Og det var forøvrig en sjarmant versjon av Sixteen.
Eg klarte ikkje å la vere... *sukk* det var den arbeidsdagen...
Legg inn en kommentar