Jeg må ærlig innrømme at jeg trodde mine jazzdager var omme, etter noen år på hornet (andres vel og merke) på midten av forrige tiår. Jeg (eller kanskje heller fruen) har tidvis plukket frem Chet Baker, Billie Holliday eller Julie London (vel, det siste har bare jeg gjort), men i det store og hele er det blitt lite jazz.For noen måneder siden lot jeg meg derimot lokke (via en gal mullah borte i Den trivelige lille byen blant alle fjellene) til et eMusic-abonnement. Hvilket raskt ble utvidet til en av deres varianter for oss-som-aldri-får-nok: Hundre låter i måneden for 25 dollar.
Og for vel en uke siden gikk det plutselig opp for meg at de har enorme mengder jazz. Og en fast, om enn usynlig hånd styrte meg ubønnhørlig i den retning. Jeg begynte med Vince Guaraldis første plate med musikk til Knøttene: A Boy Named Charlie Brown. En plate jeg lenge har ønsket meg, i og med at mine egne knøtt ser gamle Knøttene-episoder igjen og igjen og musikken til serien er litt bedre enn Sabeltann-sangen.
Siden har Stan Getz, Bill Evans, Dave Brubeck og mannen på bildet, John Coltrane, funnet veien til harddisken min. Jeg har akkurat lastet ned to av åtte CDer i Coltrane-boksen Fearless Leader, med musikk fra hans år på Prestige, i overgangen mellom 50- og 60-tall. Og jeg forsøker fortvilet å overbevise meg selv om at et tohundre-låter-i-måneden-abonnement er å overdrive.
Men herre for en saksofonist Coltrane var. Særlig før han fant ut at han ville sprenge lydmuren. Og en låt er en låt på eMusic, uavhengig av om den varer i to eller atten minutter. Coltrane var tidvis laaaaaang.
Og skulle noen av dere la dere friste til et abonnement dere også, så gi meg gjerne et hint. Jeg får femti låter for hver person jeg verver. Det er seks Coltrane-plater til ...
Må. Ha. Mer. Meeeeeeeeeeeeer.
7 kommentarer:
Jazzen døyr aldri, og Emusic er eit teikn på at Allah er med oss musikkelskarar ;-D
Brubeck er brakende bra. Og Coltrane.
Selv har jeg uten abonnement nettopp anskaffet et 5 albumsett med 60-talls Monk (remastret i miniatyrer av originale pappomslag) til en slikk og ingenting fra min hoffleverandør CD Service. Det er noe ved å ha albumene i hånden også.
Skal i denen omgang ikke nevne hvilke andre jeg fikk sett av på 5 album for samme slikk og ingenting.
Bjørn Are: Denne hoffleverandør ha en nettadresse?
http://www.cd-services.com er stedet, men som man ser av opplegget der, er det mailinglista deres som det gjelder å være på.
Tilbudet jeg nevnteo, er opplegget der Sony/BMG har gitt ut slike 5CD-sett til rundt 17£ og der CD Services har et begrenset tilbud til 12£ per stykk (litt vel ivrige kunder som meg får noe rabatt også på dette laveste beløpet).
BAD: Hm, jeg er en enkel sjel. Det ble for komplisert for meg.
Meld deg på mailinglisten, du enkle sjel, så får du se hva som skjer.
eService hørtes spennende ut - og det finnes jo ikke musikkbutikker igjen uansett, kun barejazz som er litt dyr særlig på postordre. Invite - ja takk ;-)
henrik.lindstad[a]gmail.com
Legg inn en kommentar