Av og til, ut av det blå, dukker det opp musikk som biter seg fast i hjernen og nekter å slippe tak. Og som i tillegg er så bra at du ikke vil den skal gjøre det.
For en tid siden kom jeg i besittelse av samlingen John Barleycorn Reborn: Dark Britannica (takk til Lord Bassington-Bassington), utgitt av Coldspring og Wowen Wheat Whispers. Den ble liggende en stund (jeg var i det progne, ikke det folky, hjørnet), men krøp nylig frem fra sitt hjemmested og kastet seg over meg.
Og der inne gjemte Damh the Bard seg med låta Spirit of Albion. Damh, som begynte livet som Dave Smith, er paganist og druide og tydeligvis en suksess på engelske paganistfestivaler. Og ja, det høres ut som en spøk.
Men musikken, herre (med eller uten horn) for en musikk. Min første innskytelse var en paganistisk John Denver, min andre var at dette minner da om mine helter Show of Hands, min tredje var at dette rocker mer enn en mann med kassegitar burde kunne gjøre. Og en sjekk på nettsidene hans, avdekker at han er har hørt på John Denver siden han lærte å gå, fremholder Show of Hands som sin engelske folk-favoritt og elsker Ramones og AC/DC.
Og selv føler jeg meg en smule klarsynt. Det må være de gamle gudene som virker gjennom meg ... (Nå må jeg forøvrig tilstå et veldig svakt punkt for engelske paganister sånn generelt. Det er kanskje tøv, men det er fryktelig sjarmerende tøv.)
Uansett, Damh er min mann. Takket være de gode menneskene på iTunes har jeg nå hele hans nestsiste, som også heter Spirit of Albion. (De som heller vil støtte småkapitalen, kan kjøpe platene hans hos Wowen Wheat Wispers. Mer om dem en annen gang.)
Skulle noen føle for å sjekke ham ut, kan man laste ned en rekke mp3er fra nettsiden hans, inklusive Pagan Ways fra hans siste plate, som også er en skamløst bra låt. Hent den ned og la oss skråle sammen på refrenget (Damh er den typen folk man kan skråle til, blottet for fingre i øret):
Do you dream of drinking from the Grail?
That the truth is held within a tale,
And Arthur sleeps now, ready to return?
Do you know that Jack lives in the Green,
That things are never as they seem,
And life is more than the money that your earn.
Søtt, ikke sant?
Og de som vil høre Spirit of Albion, om enn live, kan ta en kikk på dette videoklippet. Jeg skal dukke dypere ned i den engelske paganist-scenen. Det later til å bli festlig. Og soundtracket er strålende.
European Onions.
for 19 timer siden
3 kommentarer:
Det var nice. Korleis var resten av plata? Eg sitt her og klør litt i kjøpefingeren og fann bra tilbod på play.com....
Artig at du og tenkjer på å skrive om Wowen Wheat Whispers. Har tenkt på det lenge sjølv. Eg foretrekk slike sider framfor iTunes, og personleg abonnerar eg på emusic.com sin glimrande teneste (mykje flott i alle sjangrar som ikkje er på store labels, du finn litt DiJ og Sol Invictus tilogmed).
Eg har ein aversjon mot Apple sine styringar på korleis eg skal handtere det eg betalar for. Og eg unngår alle internettforhandlarar som iTunes som opperar med eigne filformat (som helst ikkje skal fungere bra med anna enn andre apple produkt) og med den forhatte DRMen.
Men det er meg... no må eg vurdere å kjøpe plate her. Eg reknar med den tredje CDen må kjøpast separat som download?
Plata er tidvis strålende, resten av tiden riktig hyggelig. Og bør absolutt kjøpes. Jeg klarer neppe å holde meg unna de øvrige lenge.
Jeg bruker iTunes når jeg kan, ganske enkelt fordi filene deres høres bedre ut i mine ører. Det er et spørsmål om komprimering og slikt. Og jeg har nå denne podden da. Forøvrig må jeg tilstå at jeg gjerne ender med å svi det over på CDer for hjemmebruk.
Det fine med WWW i denne sammenheng, er at du uansett kan laste ned coverne fra dem. Og veldig mye annet. Det er nok gratis musikk der til å fylle noen veldig hyggelige dager.
Javisst. Verdsveven er ein fin liten fisk. Veldig glad i det.
Plata er herved bestilt og ventast i posten i slutten av veka. Fekk høyrd på nokre fabelaktige spor på myspace.
Når det gjeld iTunes så er dei flinke på komprimering, men det er dei fleste nettbutikker som Emusic òg. Mitt problem går jo på dette med kompatibilitet med anna programvare (eg jobber på mykje ulikt utstyr iløpet av ei veke) og DRM som eg simpelthen hatar. DRM er dyrets teikn spør du meg.
Det artige er at eg nett skreiv ein kjapp artikkel om Apple-grunnleggjar Steve Woziek sine kritiske utsegn om iTunes og anna Apple-surr frå den siste tida. Ligg som vanleg på n4f.no.
Legg inn en kommentar