Ringens regissør regisserer igjen

Det meldes av Peter Jackson skal filme Hobbiten likevel. Næmmen. Han og New Line som var sånn uvenner.

For å gjøre det skikkelig, skal han sannelig lage to filmer av boken.

Nå tilstår Deerstalker gladelig å være blant de som er nøttete nok til å mene at noe av beskjæringen i Ringens Herre gikk ut over historien. (Hvor vanskelig er det egentlig å spille litt dramatisk musikk og erklære "Seventeen years later!"?)

Men nøtt eller ikke nøtt, den øreklaffede skjønner fortsatt ikke hvordan Jackson skal strekke Hobbiten til to filmer. Skal de være vedlig korte? Skal scnenene dra-a-a-a-a-a-a-a-s ut? Skal historien, eh, påskjæres? En kjekk liten tvist for å få med Legolas?

Whatever. Jeg tror jeg gleder meg. Litt.

Det lurer jeg på

Vi satt der og ventet på barne-TV, smådrontene og jeg, og plutselig gikk det opp for meg at de spiller musikk under nyheter for døve. Musikk som godt kunne vært i bakgrunnen på en film der nakne tyskere dasket mot hverandre. Og de spiller den veldig lavt.

Hvorfor spiller de den? Og hvorfor så lavt? For ikke å forstyrre de døve?

Gruelig trist historie

Dagbladet bringer i dag en hjerteskjærende historie om stakkars latinamerikanske gjengmedlemmer som har problemer med å gli inn i samfunnet, bare fordi de har ansiktet fullt av tatoveringer. Den hadde om mulig vært enda mer hjerteskjærende hvis de ønsket å gli inn i samfunnet for å bli nyttige borgere, heller enn for å stjele det de kan komme over, men det er like fullt gruelig trist med sånne gruelig triste historier.

Ian memoriam

Deerstalker teller blant sine venner flere som anser "politisk korrekt" som skjellsord. Skulle noen av dere føle dere skikkelig politisk ukorrekt, kan dere gå hit og skrive noen minneord for Ian Smith.

Hva skjedde så?

Damian Thompsons udmerkede blog Holy Smoke, har de siste månedene i all hovedsak vært viet Pavens frislipp av messen på latin og hvordan den liberale del av den katolske kirke i Storbritania har forholdt seg til det. Det er interessant nok, men ikke helt mitt kar med røkelse.

Nå har han imidlertid lagt ut en interessant sak om en BBC-journalist som har fortalt en uskyldig (og heller umorsom) vits som antydet at Gillian Gibbons, læreren med den sudanesiske teddybjørnen vet dere, har en hund som heter Muhammed. Noen er, ikke overraskende, krenket.

Saken er interessant nok, og jeg er enig med Thompson i at BBC burde legge av seg den servile holdningen til sytende muslimer (og som de kan syte), men det som virkelig fanget min interesse er et spørmsål i en av kommentarene: Hva skjedde med teddybjørnen Muhammed?

En bjørn ved navn ...

Noen saker kan ikke parafraseres. Eller siteres litt fra. De må stjeles. I sin helhet. Denne, stjålet fra The Chap, er en slik sak:

A bear has been thrown into solitary confinement at Paddington Green police station, after being found at Paddington railway station with a label attached to his duffel coat naming him as "Mohammed". The label also proclaimed his origins as "Darkest Sudan".

Under British appeasement to Sharia Law, it is illegal to leave bears unattended at railway stations. It is also illegal to name them Mohammed, Jesus, Buddha, Satan or any other name deemed ridiculous for a bear. The law clearly states that all bears must be named things like Baloo, Rupert or Huggy.

A spokesman for the Association of Shouty Moslems shouted: "Everything about this bear is an offense to Islam, from his duffel coat and battered sou wester to his quaint little suitcase and his penchant for marmalade sandwiches. But most of all his name, which is only allowed for Sudanese schoolchildren and half the male Moslem population. The bear must either change his name to something more suitable, such as Pooh, or die."

Mohammed was said to be "confused" at being hurled into solitary confinement, and was concerned as to when he might be given some marmalade. "This would never happen back home in Darkest Sudan," he said to his lawyer. "I only came here for the excellent railway services and the famous British tolerance."

Rettferdig? Ja jøss

Finsk rett har benådet Juha Valjakkala, som i 1988 henrettet en familie på tre i Nord-Sverige. "Det var deilig å våkne i dag. Beslutningen var bra og rettferdig," uttaler han til Aftonbladet.

Det er muligens greit nok at Valjakkala slipper ut (skjønt jeg ville ha ønsket meg en forvaringsording hvis jeg var finne), men rettferdig? Det er nesten kvalmt nok til at han burde sone tyve år til. Pføy.

Den lille forskjellen

Bare 49 % av Venezuelas befolkning ville ha Hugo Chávez som president til 2050. Close, but no cuban cigar ...