Satires of Cirumstance, nr 10

Dronten har tidligere sluppet til Thomas Hardy med en av hans Satires of Circumstance in Fifteen Glimpses fra 1914. Her er en annen, stadig like ondsinnet.

X. In the Nupital Chamber
'O that mastering tune!' And up in the bed
Like a lace-robed phantom springs the bride;
'And why?' asks the man she had that day wed,
With a start, as the band plays on outside.
'It's the townsfolk's cheery compliment
Because of our marriage, my Innocent.'

'O but you don't know! 'Tis the passionate air
To which my old Love waltzed with me,
And I swore as we spun that none should share
My home, my kisses, till death, save he!
And he dominates me and thrills me through,
And it's he I embrace while embracing you!'

Eller en sånn dag

På denne dag, i henholdsvis 1980 og 1982, la Mantovani og Carl Orff vår verden bak seg. Det ble litt for mye informasjon for Dronten.

En sånn dag

Det er i dag sekstifire år siden Eric Idle, John Major og Vangelis ble født. Der fikk dere noe å tenke på!

Karl & co

Deerstalker har tidvis havnet i opphetede diskusjoner med engasjerte unge mennesker i alle aldre, fordi han har hevdet at marxismen og dens mange avleggere ikke nødvendigvis var gode ideer som gikk galt. At de ganske enkelt var dårlige ideer .

De unge engasjerte blir lett litt betuttet og insisterer på at i den beste av alle verdener ville marxismen fungert utmerket. Men poenget er vel nettopp at dette ikke er den beste av alle verdener?

En ung herre der ute i blogosfæren presenterer en rett så festlig satire på våset. Sitat: "Hitler gav unektelig mange viktige ideologiske bidrag til den moderne nazismen, men brukte åpenbart virkemidler som ikke er akseptable eller forenelige med neo-nazismen."

A Problem like Maria

Det er i dag tyve år siden Maria von Trapp gikk syngende ut av tilværelsen. Dronten senker nebbet i respekt, men klarer ikke å dy seg for å påpeke at Maria er kanskje død, men "The Hills are alive with the Sound of Music" ...

Knapt til å tro

Dronten sliter med å ta det inn over seg, men St. Fredrik av fredagskvelden, den tanketomme samtales skytsengel, lover å slutte å plage oss. Takk o hellige moder.

Apropos Cecil Rhodes

I følge Wikipedia hevdet L. Ron Hubbard at han var reinkarnasjonen av Cecil Rhodes. Dronten er til en avveksling målløs.

Bye bye, Cecil

Dronten antar at Lazzio bøyer hodet i sorg i dag. Det er nemlig 105 år siden Cecil Rhodes gikk ut av tiden. Dronten nipper dystert til sin te.

Rhodes, som erklærte "I contend that we are the first race in the world and that the more of the world we inhabit the better it is for the human race," har av en eller annen grunn fått et dårlig rykte. To ord faller Dronten inn i den sammenheng: "Robert Mugabe".

Kjeller i sort

Programmet for neste Kjettersk Kjeller er ikke aldeles klart, men det ryktes at Dikadoren – aka Selveste Onkel Didrik – vil la seg lokke til å øse av sin kunnskap om norsk sortmetall.

Med andre ord en mørk, mørk aften; dog ispedd en rekke rablende absurde innslag. Slikt er vanskelig å unngå, temaet tatt i betraktning.

Uinspirert

Dronten er blottet for inspirasjon. Den sitter her og stirrer tomt ut i rommet, mens den polerer nebbet og stunder over meningen med ikke-tilværelsen.

Our English Coasts

Assosiasjoner er merkelige greier. Feiringen av selveste Veras 90-årsdag i foregående post ledet Dronten rett til dette bildet.

Hvordan i alle utdødde artes dager kan det ha seg? Vera Lynn, krigen, White Cliffs of Dover, trusler utenfra, bla bla bla —> sauer. Innlysende, ikke sant?

På sett og vis. Bildet er William Holman Hunts Our English Coasts fra 1852, også kjent som Strayed Sheep. Og sauene på kanten av stupet er ment som en advarsel mot de trusler landet stod ovenfor fra fremmede makter som truet med invasjon og skumle papister som undergravde den nasjonale identitet.

Bildet henger i Tate Britain (hvis de ikke har stuet det bort på lager) og er bittelite.

Vera!

Det er i dag nitti år siden Vera Margaret Welch, mer kjent som Vera Lynn, kom til verden, i East Ham, London. Dronten hever sin pjolter og erklærer Auf Wiederseh'n Sweetheart.

Satires of Circumstance

Det er lenge siden Dronten har sluppet til Thomas Hardy her i sin lille krok av kyberrommet. Her er han dog tilbake, på sitt aller mest ondsinnede.

Noe av det mest fascinerende med Hardy er hvilken glede han hadde av å utsette sine skikkelser for de grusomste skjebner eller den grimmeste latterliggjøring. Som for eksempel i de femten Satires of Circumstance in Fifteen Glimpses fra 1914. Her er den første av dem:

I. At Tea
The kettle descants in a cosy drone,
And the young wife looks in her husband's face,
And then in her guest's, and shows in her own
Her sense that she fills an envied place;
And the visiting lady is all abloom,
And says there was never so sweet a room.

And the happy young housewife does not know
That the woman beside her was his first choice,
Till the fates ordained it could not be so ...
Betraying nothing in look or voice
The guest sits smiling and sips her tea,
And he throws her a stray glance yearningly.

Suppe

Helgen nærmer seg og Deerstalker skal arbeide. Diktet under er ment å illustrere hvordan han antar at hans konversasjon vil arte seg henimot søndag eftermiddag. Det er – selvfølgelig – av Lewis Carroll, fra tiende kapittel av Alice.

Beautiful Soup
Beautiful Soup, so rich and green,
Waiting in a hot tureen!
Who for such dainties would not stoop?
Soup of the evening, beautiful Soup!
Soup of the evening, beautiful Soup!

Beau – ootiful Soo – oop!
Beau – ootiful Soo – oop!
Soo – oop of the e – e – evening,
Beautiful, beautiful Soup!

Beautiful Soup! Who cares for fish,
Game, or any other dish?
Who would not give all else for two
Pennyworth only of Beautiful Soup?
Pennyworth only of beautiful Soup?

Beau – ootiful Soo – oop!
Beau – ootiful Soo – oop!
Soo – oop of the e – e – evening,
Beautiful, beauti – FUL SOUP!

The Call of H.P.L.

Det er i dag sytti år siden Howard Phillips Lovecraft, på høyst udramatisk (om enn smertefullt) vis, sluttet seg til de surmulende, tentaklede, urgamle, ondsinnede skapningene på den andre siden. Alt vi vet om mannen tyder på at han burde føle seg hjemme.

Dronten hater å fremstå som prosaisk i sådan en stund, men det innebærer at verkene hans faller i det fri.

Mer moro med matriarkatet

I listen over sjarmante kvinner som kroner norsk offentlighet, glemte Dronten aldeles selve diamanten i det journalistiske diademet: Martine Aurdal! Hvor lenge akter Damm å kaste bort Harry Potter-pengene våre på Ny tid?

Apropos skumle damer

Damene i forrige post fikk meg av en eller annen grunn til å tenke på dette bildet, Astarte Syriaca, av Rossetti (selvfølgelig).

Dronten har alltid funnet kvinnene på bildet (3 x Jane Morris) en smule skumle, men i henhold til bibelen på denslags, The Victorian Web, er det et bilde som "... epitomizes the ideal of the voluptuous, sensual woman – the muse."

Moro med matriarkatet

Valla. Yssen. Aulie. Hun derre fjolla på P3.

Deerstalker har et vagt minne om at det i hans ungdom til stadighet ble hevdet at verden ville bli et langt mer fredfullt sted hvis kvinner styrte. Kunne noen være så vennlig å minne ham om logikken bak denslags forestillinger?

Kriminelle betraktninger

Med kvinnedagen trygt lagt bak oss og hverdagen behørig tilbake på plass, er tiden inne for å bringe følgende betraktning rundt forskjellen kjønnene i mellom, ført i pennen av den vise sosiolog P.G. Wodehouse.

A Solitary Triumph
[Statistics show that the number of criminal women is considerably less in proportion than that of male criminals.]

OH, the progress of Woman has really been vast
Since Civilization began.
She's usurped all the qualities which in the past
Were reckoned peculiar to Man.
She can score with a bat, use a rod or a cue;
Her tennis and golf are sublime.
Her aim with a gun is uncommonly true,
But Man beats her hollow at crime.

The strings to her bow are both varied and quaint;
There are maids who can work with the pen,
There are maids who can handle the palette and paint
With a skill that's not given to men.
There are ladies who preach, lady doctors there are,
MPs will be ladies in time,
And ladies, I hear, practise now at the Bar --
But Man holds the record for crime.

So it's hey for the jemmy, and ho for the drill,
And hurrah for the skeleton keys.
Oh, to burgle a house or to rifle a till!
I am more than her equal at these.
She may beat me at home, she may beat me afield;
In her way I admit she is prime.
But one palm at least I compel her to yield:
I can give her a lesson in crime.

Tante Rød

Er det tilfeldig at Ville Valla må forlate sin post på grunn av stalinistisk fremferd, samtidig som nøttene ytterst til venste samler seg i én nøttepose? Kan det tenkes at det allikevel skulle være en lederoppgave der ute til henne? Dronten grøsser frydefullt ved tanken.

Og der gikk 'a!

Dronten er aldeles i villrede. Skal den glede seg over Vallas avgang? Eller skal den sørge over at en av de morsomste epokene i nyere norsk historie er over?

Selvsagt er det gledelig å se en stalinist som Valla falle for eget sverd, men tenk så gøy det kunne blitt hvis hun hadde fortsatt ...

Apropos hus

Dronten antydet her om dagen at Gimle (aka Villa Grande, aka Holocaust-senteret) er en fet kåk. Og det må vel sies å være vanskelig å være uenig?

Om den er særlig smakfull, er selvsagt en helt annen sak ...

Til ungdommen

Så ble da ungdommens hus i Kongens Stad revet. Og staden later til å ha falt til ro. Det er dog et poeng Dronten ikke har sett kommentert noe sted, til tross for at den selv finner det hysterisk morsomt: At menigheten som kjøpte Ungdomshuset heter Faderhuset.

Selveste hr. Padde!

`The world has held great Heroes,
As history-books have showed;
But never a name to go down to fame
Compared with that of Toad!

`The clever men at Oxford
Know all that there is to be knowed.
But they none of them know one half as much
As intelligent Mr. Toad!

`The animals sat in the Ark and cried,
Their tears in torrents flowed.
Who was it said, "There's land ahead?"
Encouraging Mr. Toad!

`The army all saluted
As they marched along the road.
Was it the King? Or Kitchener?
No. It was Mr. Toad.

`The Queen and her Ladies-in-waiting
Sat at the window and sewed.
She cried, "Look! who's that handsome man?"
They answered, "Mr. Toad."´

Stakkars små

København er visstnok ved å slutte å brenne, nå som den sjarmante ungdommen har fått revet huset sitt. Dronten vet selvsagt alt om hvordan det føles når en tilværelse opphører, men av en eller annen grunn sliter den allikevel med å opparbeide den helt store sympati for de stakkars små. Det er et eller annet med mennesker som synes det er så forferdelig deilig å være forfulgt, som den ikke finner så tiltalende. Men det var sikkert moro så lenge det varte.

Lili

Deerstalker har tilbragt noen dager på konferanse på Holocaust-senteret; eller Gimle som Dronten fortsatt foretrekker å kalle det. Fet kåk.

Et eller annet må dog ha skjedd med den øreklaffede. I motsetning til under tidligere besøk, grep han seg denne gang ikke til stadighet i å plystre "Lili Marlene" ...