Jenny Kissed Me av Leigh Hunt (1784 - 1859), er kanskje ikke optimistisk i moderne, fjollete forstand, men det kombinerer en memento mori-holdning med en sjarmerende fandenivolskhet som Dronten verdsetter. Den er kanskje utdødd, men det var i det minste moro mens det varte.
Jenny Kissed Me
Jenny kiss'd me when we met,
Jumping from the chair she sat in;
Time, you thief, who love to get
Sweets into your list, put that in!
Say I'm weary, say I'm sad,
Say that health and wealth have miss'd me,
Say I'm growing old, but add,
Jenny kiss'd me.
In Search of Zabihollah Mansouri.
for 7 timer siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar