Uhu?

I serien "Deerstalker tøver i Photoshop", er vi i dag kommet til trær. Iiiiik, så dystert da dere.

Harald

Kombinasjonen av mobilkamera, leketøy og kanalmikser-funksjonen i photoshop, åpner for usedvanlig stupide former for tidsfordriv. Hils på Harald, alle sammen. Han er oppkalt etter kongen og har i årevis bodd på Deerstalkers skrivebord. Utdødd er han også, på sett og vis.

I gode gamle dager, nok en gang

Matthew Prior, nå igjen. Beklager, men dronten er i det fjollete hjørnet.

A True Maid
No, no; for my virginity,
When I lose that, says Rose, I'll die:
Behind the elms last night, cried Dick,
Rose, were you not extremely sick?

Kjeller nok en gang

Dronten minner om at Heather Pringle gir en innføring i SS-forskningens forskrudde irrganger på neste Kjettersk kjeller, førstkommende onsdag. Åstedet er kjelleren under Den Gode Kafé i Fredensborgveien. Dørene åpner klokken syv.

I gode gamle dager

I gode gamle dager, før den franske revolusjon gjorde alt så vanskelig, og lenge før modernistene insisterte på at litterartur må være uforståelig for å være god, skrev Matthew Prior (1664 - 1721) en rekke sjarmante dikt. Som dette:

A Reasonable Affliction
On his death-bed poor Lubin lies:
His spouse is in despair:
With frequent sobs, and mutual cries,
They both express their care.

A different cause, says Parson Sly,
The same effect may give:
Poor Lubin fears that he may die;
His wife, that he may live.

The horror ...

Deerstalker er kommet i besittelse av moderne teknologi som visstnok også kan brukes til å ringe med. Tid kastes derfor bort på idioti som dette: Å dokumentere hva som kan komme poppende ut av et kinderegg nåtildags.

Fristet?

Helgen nærmer seg og Dronten har hørt rykter om at den slags i vår syndige tid kan by på fristelser.

Selv vet den lite om saken, den er når alt kommer til alt utdødd. Det hindrer den ikke i å minne om at fristelser kan være skumle greier. Over ser man derfor en riktig grim utgave av Djevelen friste stakkars St. Antonius.

Ansvarlig for marerittet er Salvator Rosa, en gang rundt 1660.

Mysteriet med den misforståtte hatt

Deerstalker har, som tidligere nevnt i disse spalter, ingen deerstalker. Hvilket ikke bekymrer ham nevneverdig (blant annet fordi de han har prøvd ikke kledde ham nevneverdig).

Det hadde, når alt kommer til alt, heller ikke mannen som for alltid vil blir forbundet med deerstalkeren, den uforlignelige viktorianske detektiv Sherlock Holmes – kjent gjennom hans gode venn John H. Watsons skildringer av hans bedrifter.

Tegningen er en av Sidney Pagets mange fremstillinger av mesteren, en illustrasjon til Watsons Silver Blaze, fortellingen som har gitt opphav til misforståelsen. Watson skriver:

"And so it happened that an hour or so later I found myself in the corner of a first-class carriage flying along en route for Exeter, while Sherlock Holmes, with his sharp, eager face framed in his ear-flapped travelling-cap, dipped rapidly into the bundle of fresh papers which he had procured at Paddington."

Paget tolket "ear-flapped travelling-cap" som en deerstalker, og dermed var et populærkulturelt ikon for all fremtid brent inn på våre netthinner.

Angst ...

Finnes det overhodet noe mer skremmende ord i det norske språk enn "barneselskap"? Deerstalker tviler.

Demonisk

Det faller i Deerstalkers lodd å måtte bruke dagen på å scanne bilder for å illustrere satanismens historie. Her er Otto Greiners litografi Djevelen viser kvinnen frem for folket fra 1897.

Herre min deerstalker ...

Anklager er blitt rettet mot Dronten og Deerstalker for å ikke være del av kulturens hovedstrøm. Det tar de selvsagt som et kompliment. Det hender dog at de griper seg i å tenke at tilværelsen som utdødd er en smule kuriøs. Da er det godt å vite at det finnes de som har det verre.

En smule dronting rundt i kyberrommet på jakt etter deerstalkere, avdekket The House of the Orange Monkey, der bildet over er hentet fra. Se særlig siden for hatter.

Dronten bøyer seg i støvet. Deerstalker lurer på om han allikevel skal skaffe seg en deerstalker.

Samtale ved vann

'How are you getting on now, my dear?' it continued, turning to Alice as it spoke.

'As wet as ever,' said Alice in a melancholy tone: 'it doesn't seem to dry me at all.'

'In that case,' said the Dodo solemnly, rising to its feet, 'I move that the meeting adjourn, for the immediate adoption of more energetic remedies - '

'Speak English!' said the Eaglet. 'I don't know the meaning of half those long words, and, what's more, I don't believe you do either!' And the Eaglet bent down its head to hide a smile: some of the other birds tittered audibly.

'What I was going to say,' said the Dodo in an offended tone, 'was, that the best thing to get us dry would be a Caucus-race.

''What is a Caucus-race?' said Alice; not that she wanted much to know, but the Dodo had paused as if it thought that somebody ought to speak, and no one else seemed inclined to say anything.

'Why,' said the Dodo, 'the best way to explain it is to do it.'

Raiders of the Lost Aryans

Neste Kjettersk Kjeller går av stabelen allerede 28. februar, nok en gang i kjelleren under Den gode kafé i Fredensborgveien.

Tema for aftenen er Ahnenerbe, forskningsinstituttet opprettet av SS-sjef Heinrich Himmler for å bevise at den ariske rase var overlegen og kilden til all virkelig kunnskap og kultur. Instituttet skulle spore den ariske rases vandringer fra sitt urhjem på Atlantis og finne magiske krefter som kunne erstatte moderne vitenskap. Hvilket bragte dem til eksotiske steder som Tibet og Norge.

Aftenens foredragsholder er Heather Pringle, kanadisk vitenskapsjournalist og forfatter av den definitive boken om Ahnenerbe, The Master Plan: Himmler's Scholars and the Holocaust. Det blir med andre ord en aften av de sjeldne. Dronten bifaller høylytt.

Tiden flyr på kirkegården

Det er i dag 256 år siden Thomas Grays Elegy Written in a Country Churchyard ble publisert første gang.

Gray (1716 - 1771) var etonianer, del av den litterære Graveyard School, venn, deretter uvenn og til slutt venn igjen av Horace Walpole, en einstøing av en akademiker, homse og glad i katter. Hans kikegårdselegi er blant de mest siterte engelskspråklige dikt og fullt av det som senere er blitt etablerte fraser.

For å feire dagen, har Dronten, i samarbeid med Drontens annen, lagt elegien ut i sin helhet. Les og nyt, full som den er av kloke tanker og gotisk estetikk.

Utdødd, ikke utdødd

Deerstalker har besøkt den hyggelige lille byen der borte blant alle fjellene og overvært varulvens herjinger blant byens studenter. En fascinerende opplevelse, men egnet til å føle seg veldig gammel. Nærmest utdødd. Akkurat som Dronten. Som altså ikke er utdødd. Selv om den er utdødd.

For det gjorde hun ...

Jenny Kissed Me av Leigh Hunt (1784 - 1859), er kanskje ikke optimistisk i moderne, fjollete forstand, men det kombinerer en memento mori-holdning med en sjarmerende fandenivolskhet som Dronten verdsetter. Den er kanskje utdødd, men det var i det minste moro mens det varte.

Jenny Kissed Me
Jenny kiss'd me when we met,
Jumping from the chair she sat in;
Time, you thief, who love to get
Sweets into your list, put that in!
Say I'm weary, say I'm sad,
Say that health and wealth have miss'd me,
Say I'm growing old, but add,
Jenny kiss'd me.

Det klirrer trist i drammeglass

Det er i dag sekstisyv år siden John Buchan – 1st Baron Tweedsmuir, spenningens mester og en sann reaksjonær – skred trettini trinn ut av tiden. Dronten nipper fortrøstningsfullt til sin te.

Kong Alfred

Malt i 1661. På oppfordring fra Dodofruen.

Pyramide av skaller

En venn av Deerstalker har en aldeles ekte hodeskalle, funnet i en container utenfor et av Norges større sykehus, stående i bokhylla. Deerstalker er veeeeeldig misunnelig, men kommer ikke til å begynne å rote rundt i sykehuscontainere av den grunn.

Dronten på sin side, utdødd som den er, har en ondsinnet glede av å titte på menneskeskaller, for så å fnatte rundt og rope "memento mori" til alle den treffer. Og man kan vanskelig nekte for at den har rett.

Cezannes Pyramide av skaller, antagelig malt i 1901, er en bekreftelse for Deerstalker og Dronten om at de ikke bare har bisarre interesser. Skaller er, på sin forskrudde måte, vakre.

Langs romerveien

Ikke fordi det er dystert, ikke fordi det er særskilt dypsindig. Ganske enkelt fordi det er vakkert. Og fordi det alltid er vederkvegende å vende tilbake til Wessex' natur i selskap med Thomas Hardy. Diktet er fra samlingen Time's Laughingstocks fra 1909.

The Roman Road
The Roman Road runs straight and bare
As the pale parting-line in hair
Across the heath. And thoughtful men
Contrast its days of Now and Then,
And delve, and measure, and compare;

Visioning on the vacant air
Helmeted legionnaires, who proudly rear
The Eagle, as they pace again
The Roman Road.

But no tall brass-helmeted legionnaire
Haunts it for me. Uprises there
A mother's form upon my ken,
Guiding my infant steps, as when
We walked that ancient thoroughfare,
The Roman Road.

En liten søster i vest

Dronten minner om at Absalong, Kjettersk kjellers lillesøster i den hyggelige lille byen der borte blant alle fjellene, tar sine første skritt tirsdag 13. februar.

Selveste Jan Ingar Thon skal dele fra sin rikholdige kunnskap om varulver, som han har skrevet en bok om. Og noen storebrødre fra over fjellet skal spille lys og glad musikk.

Blodig jubileum

Det er i dag 134 år siden Sheridan Le Fanu, en av skrekklitteraturens fremste forfattere, tok farvel med vår jammerdal.

Le Fanu skrev en rekke utsøkte noveller og gav oss Carmilla, et av vampyrlitteraturens hovedverker.

Han var dessuten en viktig inspirasjonskilde for M.R. James, den største skrekkforfatteren av dem alle.

Flagrende søtsak

Dronten har, av naturlige årsaker, en særlig plass i sitt hjerte for skapninger på utryddelsens rand; og særlig for kuriositeter på randen. (Deerstalker på sin side, har en forkjærlighet for flaggermus.)

Søtsaken som kalles New Zealand lesser short tailed bat, står på Edges liste over truede, unike arter. De har lagt ut et fascinerende opptak av denne flaggermusen, som av alle høyst uflagrede ting, jakter på bakken.

Det rasler trist i lenker

Det er i dag 184 år siden Ann Radcliffe, gotikkens dronning, klirret ut av tiden, den 7. februar 1823.

Radcliffe belemret på 1790-tallet verden med en rekke høyst uskumle bøker om grufulle spøkelser som i siste kapittel viser seg å være en høyst dennesidig forkjemper for en svindlet arvings sak.

Eller som Wikipedia sier det om hennes verker, de "tended to involve innocent, but heroic young women who find themselves in gloomy, mysterious castles ruled by even more mysterious barons with dark pasts".

Hennes lesere er riktig så festlig parodiert i Jane Austens Northanger Abbey, hennes bøker er de beste parodier på seg selv.

Til kamp for Skaftetryne

Hablog, en av de få norske blogger Dronten finner det verdt å se innom daglig, oppfordrer til kamp for Skaftetryne. Den langfjesede ligger aldeles sist i VGs kåring av Andebys kuleste, hvilket er dypt urimelig.

Dronten slutter seg til kampen og oppfordrer alle andre skapninger, utdødde eller ikke, til det samme: Hjelp Skaftetryne oppover listen!

Nette dodoer

Da Dronten var under etablering, drontet Deerstalker en smule rundt i kyberrommet på leting etter dodoer. Og fant The Dodo Blog.

På det tidspunkt hadde intet skjedd der på et halvt år og Dronten antok at den var utdødd. Men ikke før var Dronten på nett, før dodobloggen våknet til live. Tilfeldig? Sannsynligvis.

Uansett. Nye dodobilder dukker stadig opp (som bildet over, fra Budapests zoolgiske have), tidvis også lenker til interessante artikler. Dronten anbefaler et besøk.

I fall det blir for lystig

Dronten synes å merke at stemningen er blitt aldeles for lystig på dens side. Løsningen er nærliggende: En kvast Christina Rossetti. Vissen er den også.

May
I cannot tell you how it was,
But this I know: it came to pass
Upon a bright and sunny day
When May was young; ah, pleasant May!
As yet the poppies were not born
Between the blades of tender corn;
The last egg had not hatched as yet,
Nor any bird foregone its mate.

I cannot tell you what it was,
But this I know: it did but pass.
It passed away with sunny May,
Like all sweet things it passed away,
And left me old, and cold, and gray.

Svartebøker og mørke gjerninger

Dronten har nevnt det før, men altså: Det er Kjettersk kjeller på onsdag. Klikk på plakaten hvis du vil vite mer – eller se i margen, rett under dronten.

21. juli!!!

Deerstalker har lenge hatt planer om å lese seg gjennom samtlige Harry Potter-bøker på ny, så snart lanseringsdato for nummer syv ble klar. Hogwarts neste!

Et godt råd

Dronten har også tidligere henvist til Hillaire Bellocs uforlignelige visdom. Dette kan vise seg å være et godt råd for helgen:

The Lion
The Lion, the Lion, he dwells in the Waste,
He has a big head and a very small waist;
But his shoulders are stark, and his jaws they are grim,
And a good little child will not play with him.

Dulce Domum

We others, who have long lost the more subtle of the physical senses, have not even proper terms to express an animal's inter-communications with his surroundings, living or otherwise, and have only the word 'smell,' for instance, to include the whole range of delicate thrills which murmur in the nose of the animal night and day, summoning, warning? inciting, repelling. It was

one of these mysterious fairy calls from out the void that suddenly reached Mole in the darkness, making him tingle through and through with its very familiar appeal, even while yet he could not clearly remember what it was. He stopped dead in his tracks, his nose searching hither and thither in its efforts to recapture the fine filament, the telegraphic current, that had so strongly moved him. A moment, and he had caught it again; and with it this time came recollection in fullest flood.

Home! That was what they meant, those caressing appeals, those soft touches wafted through the air, those invisible little hands pulling and tugging, all one way!

Forlengst død dame

I dag, 1. februar, er det 156 år siden Mary Shelley labbet ut av tiden. Dronten sender en melankolsk tanke til damen som gav oss litteraturens oftest feilbenevnte monster – og oppfordrer alle andre utdødde skapninger til å gjøre det samme.

Bebudelsen

Det slår Dronten å være kuriøst at den, til tross for en uttalt forkjærlighet for det pre-rafaelittiske, ennå ikke har beriket selskapets side med andre bilder av Dante Gabriel Rossetti enn et portrett av hans søster. Det må den gjøre noe med:

Derfor: "Ecce Ancilla Domini!", fra 1850, også kjent som "The Annunciation". Altså et bilde av Maria som får beskjed om at hun skal bære frem frelseren.

Og sannelig om ikke modellen for Maria er Christina Rossetti.