Deerstalker tasset avsted til Et-Eller-Annet-Sted-I-Rogaland for å ta del på Fantasifestivalen. Det var riktig hyggelig, på en ikke så rent lite selvplagende måte.
Festivalen er drevet av entusiaster, så de arrangerte utfra "det går nok bra"-prinsippet. Det gjorde det ikke hele tiden. Bare spør stakkars Tony Wakeford med frue, som de glemte å hente og som mistet flyet for første gang i løpet av tredve år i musikkbransjen. Onkel D og den øreklaffede var heller ikke sånn overbegeistret, etter å ha ventet to timer midt på natten for å bli kjørt fem minutter til et overnattingssted. ("Kunne dere ikke bare gått?" spør en liten gutt, bakerst i salen. Visst faen kunne vi gått, hvis vi følte for å bli meid ned av fulle rånere på en vei ti centimeter smal uten sånn derre urban luksus som gatelys.)
Men musikken var bra. Det var verdt turen for å høre Wakeford og polske Zywiolak. Og Kjettersk kjellers lille opptreden gikk utmerket, hvilket knappest var Deerstalkers fortjeneste.
Og festivalens høydepunkt? Pusekattene over. Søøøøøøøøøøte.
(Puselusene er forøvrig stjålet fra en gal mullah, som gjorde en strålende innsats for å redde noen av stumpene etter all entusiasmen. (Som å skaffe oss mat.) Hail the Mullah!)
In Search of Zabihollah Mansouri.
for 5 timer siden
4 kommentarer:
Ja, pusene var søte! Men jeg likte mullahen enda bedre. Han løp bena av seg for å fôre oss. Det var veldig, veldig snilt av ham.
Flink mullah. Men søtere enn pusene, det er han ikke.
Enig i at mullahen ikke er søtere. Men flinkere.
Vi kunne sikkert ha gått. Men ville vi ha funnet stedet? Det tviler jeg på ijaffal.
Ikkje ein gong Islam på sitt allar mektigste kan måle seg med to, yndige små pusekattar.
Vi bøyer oss alle i støvet for dei, og håper at Allah viser miskunn for vårt knefall for hans flotte skaparverk.
På dødsleiet vil eg framleis hevde at eg dyrka hans storleik gjennom pusekatter.
Søt slår flink, vilkensomhelst dag. Eg er ein gamal gris, så eg burde vete det, insh'Allah!
Legg inn en kommentar