En drontes død

Med dødsfallet til en av folkrockens store som nest siste post, passer det godt å annonsere et nytt dødsfall:

Denne bloggen legges med dette død.

Det varte i vel to år. Første post ble skrevet 9. januar 2007. Dette er den 427. posten. De vil alle forbli tilgjengelige så lenge Blogger måtte tillate det.

Norsk Selskap til Drontens Fremme består, men vil, slik vi har gjort i århundrer allerede, først og fremst virke i kulissene. Der vil vi kjempe de utdøddes sak utrettelig, slik bare de som virkelig vet hvordan det føles kan gjøre det.

Vi som står bak bloggen føler dog at tiden er inne til å fly videre:

Deerstalker, som var vår første sekretær, vil konsentrere seg om sine kjetterske aktiviteter.

Dodologen vil fortsette å gjøre hva enn det er Dodologen gjør. Vi er i grunnen glade for å vite minst mulig om det.

Vår andre, og siste, sekretær, Arnfinn Pettersen, vil konsentrere seg om sine mer tvilsomme sider.

Og dodofulgen flyr videre til WordPress, der den har innstiftet Dodofuglens nebbete notater.

De som vil savne denne bloggen, gjør antagelig klokest i å fly sammen med dodofuglen, som lover musikk, lyrikk, kunst og surmagede betraktinger rundt den moderne verdens uhyggelighet.

Dodofuglen beskriver sin innstilling slik: "Med nebb og klør mot den moderne verden. Man er tross alt utdødd. Men ikke bitter. Absolutt ikke bitter. Bare litt gretten."

Vi anbefaler alle som har lenket til denne bloggen om å erstatte den med en lenke til dodofuglen. Og den har allerede begynt sitt virke: I skrivende stund er det fem poster å lese der.

Til våre trofaste lesere: Takk for følget, det har vært hyggelig. Det er en trist dag, men ikke så veldig trist. Og husk: Det er ikke synd på oss. Vi er vant til å være utdødd.

Vi sees igjen i våre neste liv.