Adios, Thabo!

Rett nok måtte det en korrupsjonssak til for å få ham ut av presidentsetet. Det er allikevel en glede å se Thabo Mbeki gå av. Og i sin tid viste det seg jo at skattesaker var hendige for å ramme amerikansk mafia .

En ANC-president som får seg til å kritisere Afrikas Mugaber er nok for mye å be om, men det er i det minste håp om at det kan bli en som vedkjenner at HIV har noe med AIDS å gjøre.

En grusom plan

Som noen av dere kankskje har lagt merke til, har jeg brukt noe tid i det siste på å se etter spor av Hans Fryktelighet i kyberrommet. Og mens jeg søkte etter Hans påvirkning på den pågående amerikanske valgkamp, kom jeg over spor av et komplott mot vår art og vår sivilisasjon, et komplott så ondsinnet, så grusomt, så ... tentaklet, at det er vanskelig å fatte. Men det er ikke lenger tvil, kjære lesere, de sprer seg.

Jeg har derfor sett meg nødt til å dele resultatene av min forskning med dere, så mye jeg enn hadde villet spare mine medmennesker for den uhyggelige kunnskapen. Men skal dere ha noe håp, er det nødvendig at dere vet:

Denne er tilsynelatende mest søt:

Men denne? Hvem kan gjøre noe slikt?

Og her er det ikke lenger tvil. De kommer. De er her allerede.

I sitt hus på Ryen hviler de og samler krefter til Det Store Måltidet.

Og hvem, spør dere dere kanskje, hvem kan det være som står bak denne djevleske planen? Hvilket ondt sinn er det som skaper denslags skapninger med ganske alminnelige garn og pinner. Hvem?

Jeg er redd jeg har funnet svaret. Og svaret er mer skremmende enn noe dere kan forestille dere.

Kan det være?


Kan det virkelig være?


Er det mulig at det kan være?


Kan det virkelig, virkelig, virkelig være?


Ja, det kan det:

Ææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææ

Evolusjonens høydepunkt

Og siden gikk det bare nedover ...

Denne var på et fødselsdagskort som ble meg overrakt, av en sjarmant representant for det edle kjønn, i forbindelse med min siste fødselsdag.

Hva kan man si?

For fear of little men

Det har vært lite poesi her den siste tiden. Det må rettes opp. Under følger en gammel favoritt av mannen over, William Allingham (1824-1889).

The Fairies

Up the airy mountain
Down the rushy glen,
We daren't go a-hunting,
For fear of little men;
Wee folk, good folk,
Trooping all together;
Green jacket, red cap,
And white owl's feather.
Down along the rocky shore
Some make their home,
They live on crispy pancakes
Of yellow tide-foam;
Some in the reeds
Of the black mountain-lake,
With frogs for their watch-dogs,
All night awake.

High on the hill-top
The old King sits;
He is now so old and gray
He's nigh lost his wits.
With a bridge of white mist
Columbkill he crosses,
On his stately journeys
From Slieveleague to Rosses;
Or going up with music,
On cold starry nights,
To sup with the Queen,
Of the gay Northern Lights.

They stole little Bridget
For seven years long;
When she came down again
Her friends were all gone.
They took her lightly back
Between the night and morrow;
They thought she was fast asleep,
But she was dead with sorrow.
They have kept her ever since
Deep within the lake,
On a bed of flag leaves,
Watching till she wake.

By the craggy hill-side,
Through the mosses bare,
They have planted thorn trees
For pleasure here and there.
Is any man so daring
As dig them up in spite?
He shall find the thornies set
In his bed at night.

Up the airy mountain
Down the rushy glen,
We daren't go a-hunting,
For fear of little men;
Wee folk, good folk,
Trooping all together;
Green jacket, red cap,
And white owl's feather.

FrP vs (Blod)Rødt

Mine venner i Fri tanke skriver: "For tre uker siden sendte Fritanke.no ut en e-post til alle partier om hva de synes om kirkens praksis med å beholde ikke-døpte som tilhørige fram til de er 18 år. Kun ytterfløyene svarte." Ytterfløyene viser seg å være Rødt og Fremskrittspartiet.

Dette er en kuriøs sammenstilling. Fremskrittspartiet er et demokratisk parti, om enn en smule høyrepopulistisk. Det er mye negativt å si om partiet og jeg sier det gjerne, men det er ikke, som Rødt, et antidemokratisk parti. Rødt fungerer rett nok for øyeblikket innenfor rammeverket av det norske demokrati, men jeg er ikke alene om å anta at det kun er fordi revolusjonen for øyeblikket ikke lar seg gjennomføre.

Ytterfløyene i norsk politikk består av antidemokratiske partier med totalitære ambisjoner. Rødts paralleller på høyresiden har dessuten en forkjærlighet for snasne uniformer og et anstrengt forhold til det jødiske folk.

Det er (heldigvis) ikke noe sammenlignbart parti med Rødt på norsk høyrefløy som dannede mennesker vil ta i med ildtang. Demokratene er muligens det nærmeste vi kommer, men de er en dårlig spøk, ikke et politisk parti.

Og i en annen og bedre verden, en verden der man hadde lært noe som helst av det som er skjedd når Rødts meningsfeller har hatt makt, hadde Rødt tilhørt det samme selskapet. Med det ene unntak at spøken ikke er morsom, bare smakløs.

"Bank bank!" Hvem der?

OK, da, så overdriver jeg litt med disse lovecraftianske presidentgreiene, da. Jeg skal snart slutte. Ja jøss.

*Tentakler i kors*

Nei Siv! Fy!!

Siv Jensen lot seg i går intervjue på en nyhetssending, iført et halvkort sort kjole med hvit kant rundt kraven. Jeg har ikke klart å oppspore billedbeviser, men det sier jeg deg bare Siv. Og jeg sier det høyt. Og tydelig: Du er ikke. Og da mener jeg IKKE. Du er absolutt ikke Maria von Trapp. Slutt med det tullet. Nå!

Er det deg, Nyarlathotep?

Fra Wikipedia: Nyarlathotep differs from the other [of Lovecraft's] beings in a number of ways. Most of them are exiled to stars, like Yog-Sothoth and Hastur, or sleeping and dreaming like Cthulhu. Nyarlathotep, however, is active and frequently walks the Earth in the guise of a human being, usually a tall, slim, joyous man. He has "a thousand" other forms, most of these reputed to be quite horrific and sanity-blasting. Most of the Outer Gods have their own cults serving them; Nyarlathotep seems to serve these cults and take care of their affairs in their absence.

Most of them use strange alien languages, while Nyarlathotep uses human languages and can be mistaken for a human being. Finally, most of them are all powerful yet purposeless, yet Nyarlathotep seems to be deliberately deceptive and manipulative, and even uses propaganda to achieve his goals. In this regard, he is probably the most human-like among them.

Nyarlathotep enacts the will of the Outer Gods, and is their messenger, heart and soul; he is also a servant of Azathoth, whose wishes he immediately fulfills. Unlike the other Outer Gods, causing madness is more important and enjoyable than death and destruction to Nyarlathotep. It is suggested by some that he will destroy the human race and possibly the earth as well.

(Takk til Per CJ for tipset. Jeg tror i det minste det var det han mente.)

Elefantastisk festlig

Jeg tror historien om amerikanske mediers behandling av John Edwards utroskap (de holdt kjeft) er tilstrekkelig kjent til at denne fungerer for et norsk publikum. Den gjorde i det minste morgenen min litt lystigere.

(Via The Constructive Curmudgeon.)

Onkel C

Siden jeg later til å ha en viss suksess med å viderebringe tentaklede morsomheter fra verdensveven ...

Demokrati, Palin og sure, sure Zmirak

Jeg anbefaler visst til stadighet John Zmiraks diatriber. Det er muligens fordi alternativet, når man som meg jevnlig leser Takimag, er å fordype seg i Pat Buchanans dypsindige åpenbaringer om, eh, demokrati og sånn. Og, vel, jeg liker ting med tentakler, men det kan overdrives.

Jeg anbefaler dog gjerne Zmirak igjen. Hans betraktninger rundt det amerikanske presidentvalget er egnet til å forsure selv den beste dag med frisk, odiøs latter. Les og le. Her følger hans liste over det positive innholdet i Sarah Palins tale:

- Support our troops.
- Defeatists, go home to Hanoi.
- I love my kids.
- My husband is a real man.
- Harry Truman was unqualified, too.
- I may be much hotter than your wife, but I can be just as scary.
- USA! USA! USA! USA!
- Small town good, big town bad.
- Power corrupts, so give some to me.
- Who needs beaches or seafood? Let’s drill for some oil, baby!
- The Iranians are holding our people hostage.
- The Russians are coming.
-Barak Obama blathers on and on about himself. I blather about my children.
- Obama is skinny, pale, and weak. He went to Harvard, for crying out loud.
- America doesn’t negotiate with foreigners.
- It isn’t just Republicans who can’t stand John McCain. Some Democrats hate him, too.
- Only veterans and torture victims can really be trusted.
- So let’s draft half the country, and send the rest to Gitmo.

Og for ordens skyld, før dere sender dette til noen med noen vittige kommentarer om hvor dum den amerikanske høyresiden er: Zmirak & co er en hel del til høyre for Palin, McCain, Bush og det sedvanlige republikanske kostebinderiet. Og han er mot krigen i Irak. Forvirret? Kan verden være vanskeligere enn Dagbladet hevder? Æææææææææææææh ... !!!!!

Nemlig!

Mullaen er vekk, leve Mullaen!

De slemme menneskene hos Enjoy Diary har vært slemme mot min lille, snille venn, Den gale mullaen. Så bloggen hans er for øyeblikket vekk. Som en sviske.

Han har, i det minste inntil videre, sluttet seg til det gode selskap på Blogspot. Den gale er å finne her.

Ïa! Ïa! Hastur Fthaghn!

Palin, Obama og virkeligheten

Via Bjørn Are, hender det jeg svinger innom The Constructive Curmudgeon, som karakteriserer seg selv som "Christian philosopher, professor, teacher, writer, preacher". Og over morgenkaffen fant jeg for følgende karakteristikk av Barack Obama, i en omtale av Sarah Palins landsmøtetale:

She was not afraid to unmask Barack Obama for what he is: a hyperreality. A hyperreality is an image that has no referent, like a cartoon or video game character. Yet, that hyperreality is taken to be the essence of reality, since people stop caring about truth and are content with impressions. No, she did not use that term from media criticism (and often used by Jean Baudrillard); but she told the truth about the man who wasn't there, the man who wrote two memiors, but has authored no significant legislation, the man who looks good, but has accomplished nothing of substance. He is the first hyperreal presidential candidate. Her comments about there being nothing left after you bring back the Styrofoam Greek columns said it all: the Styrofoam candidate.

Denne, fra Palins tale, er det beste stikket i siden til Obama jeg har sett så langt: "The presidency is not supposed to be a journey of personal discovery." (Den er til og med bedre enn P.J. O'Rourkes "For the first time in American history it's more important to be cute than white.")

Mark Steyn om Palin vs Obama:

First, Governor Palin is not merely [...] "all-American", but hyper-American. What other country in the developed world produces beauty queens who hunt caribou and serve up a terrific moose stew? As an immigrant, I'm not saying I came to the United States purely to meet chicks like that, but it was certainly high on my list of priorities. And for the gun-totin' Miss Wasilla then to go on to become Governor while having five kids makes it an even more uniquely American story. Next to her resume, a guy who's done nothing but serve in the phony-baloney job of "community organizer" and write multiple autobiographies looks like just another creepily self-absorbed lifelong member of the full-time political class that infests every advanced democracy.

Jeg blir mer og mer overbevist om at Obama er et hologram, mens Palin ... Vel, jeg er ikke enig med henne i ett og alt. Langt i fra. Men hun er i det minste av denne verden. Og jeg slutter meg til Steyn: "I kinda like the whole naughty librarian vibe."