Vips!, var hun vekk

Og der gikk Allis Helleland av som direktør for Najonalmuseet. Christian Bjelland er nok allerede på flyet til Helsinki, for å finne neste geniale museumsreformator til direktørfarsen "Norden rundt".

Høstløv

John Everett Millais' maleri Autumn Leaves er muligens Deerstalkers favoritt blant hans bilder og et av de mest fantastiske høstbilder noensinne malt. Det ble tili 1855-1856 og henger i Manchesters imponerende kunstmuseum (hvis de ikke har stuet det bort på et lager).

Maleriet spiller på motsetningen mellom de unge pikenes skjønnhet og høstløvets påminnelse om at alt ungt og vakkert blir gammelt og dør. (Hvis det da ikke dør før den tid ...)

Bildet er visstnok inspirert av et besøk hos Tennyson i 1854 og av Tennysons dikt The Princess, hvorfra følgende linjer er hentet :

Tears, idle tears, I know not what they mean.
Tears from the depth of some divine despair
Rise in the heart, and gather to the eyes,
In looking on the happy Autumn-fields,
And thinking on the days that are no more.

Én ting slår dog Deerstalker hver gang han ser det, også den gang han så originalen: Hva er det med den venstre hånden til den eldste av pikene, den som ser ut som en demonklo?

Arty bat

Deerstalker var en gang med og arrangerte et seminar der et av foredragene dreide seg om Wyatt Earp og hans ettermæle. Det ble snart klart at det var et visst kjønnsskille blant de lyttende og at hannene hadde klart størst glede av foredraget og vesentlig større forhåndskunnskaper enn hunnene. Derfor spår Deerstalker at Drontens hankjønnede lesere nok vil ha størst glede av å få vite at dette bildet heter "Bat Masterson". (Men det er malt av en Karen Wheeler.)

Against the modern world

Deerstalker har, som hans venner vet, en forkjærlighet for god whiskey, Sherlock Holmes, tweed og klesdrakter med det som gjerne oppfattes som et ruralt, britisk preg. Derfor hender det han svinser innom The Chaps sider i kyberrommet. Det er dog lenge siden sist og denne gang oppdaget han et hjørne han ikke har sett før, viet markeringer mot modernitetens herjinger.

Han falt særlig for demonstrasjonen mot en moderne monstrøsitet i Victoria and Albert. Sitat: "Twenty seven followers of The Chap handcuffed themselves around Rachel Whiteread's 'Untitled (Room 101)' in the Cast Courts of the Victoria and Albert Museum, as a protest against the pointless intrusion by contemporary art pieces into public areas." Bestigningen av en uhyrlighet i Tate Modern, bygget av esker, er også ubetalelig.

Syndebukken

Dronten er småsur og generelt lite positivt innstilt til sine medmennesker. (Kanskje den burde høre på noe annet enn Death in June?) Det er en passende anledning til å vise et av de styggeste bildene den vet om: William Holman Hunts The Scapegoat fra 1854, malt on location ved Dødehavet.

Er det ikke gresselig? Dronten liker det for det. (Den bør definitivt skifte soundtrack til tilværelsen.)