Der tuslet man rundt i dannede Kensington en sen aften, og hva fikk man øye på? En polsk
restaurant, midt i Londoniums innerste filét, med innslag av annen østlig europeisk kost på menyen.
Neste dag, i et anfall av hvem vet hva, foreslo Dodofruen, som ikke nettopp er kjent for sin forkjærlighet for denslags føde, et besøk. Det viste seg å være akkurat så kuriøst som forventet. Men demonisk godt.
Stedet heter, festlig nok, Wodka. Og det hadde de. Vær dog advart, Deerstalker har sjelden følt seg så sjaskete som blant Kensingtons dannede, dannede, dannede beboere.