Etter å ha abonnert på The Spectator i årevis, fikk den øreklaffede aldri rotet seg til å melde adresseendring til dem etter å ha oppgradert seg selv på boligfronten i våres. Og han må tilstå ikke å ha savnet bladet. Allerede før oppgraderingen, begynte bunkene av uleste blader å bli et irritasjonsmoment.Grunnene til mangelen på savn er antagelig flere. Blant annet at Deerstalker med tiden er blitt litt lei av de finere detaljer i engelsk politikk, sett gjennom konservative briller. Men først og fremst var er nok grunnen den langsomme, men sikre forkjedligseringen av bladet som fulgte Matthew D'Anconas inntreden i redaktørstolen.
Selvsagt er det ikke lett å følge en skikkelse som Boris Johnson (måtte han bli ordfører i London, det blir garantert en morsommere by), men D'Ancona prøvert ikke en gang. I stedet gikk bladet (og går sikkert fortsatt) i en stadig mer "livsstilsorientert" og traust retning. Det ble rett og slett kjedelig.
Men det er ikke til å nekte for at det er sider ved bladet den øreklaffede savner. Ikke minst den ukentlige dosen av Taki, høyrepressens mest vidunderlig reaksjonære mann, ridderen av den ondsinnede karakteristikk og hevede pjolter – og høyresidens utvilsomt største hater av Bush-administrasjonen. Derfor er gleden stor over oppdagelsen av webmagasinet Taki's Top Drawer, redigert av drukkenbolten selv.
Følgende sitat, fra en artikkel av John Zmirak, setter tonen: "As the Bush administration, with the full-throat support of an unhinged media, whips up the public for a looming war with Iran, a sober citizen's thoughts run naturally to the Apocalypse. One's next thought, inevitably, is of absinthe."
